Innhold
150 pengesedler (1, 2, 5, 20 og 50 escudos)
15 vannkanaler
Spillbrett (rutenett med 6×8 felter og brede linjer rundt hvert kvadrat bestående av 4 felter)
110 avlingsmarkører (22 i hver av fargene hvit, beige, grå, svart og lilla)
5 forslagskanaler (1 i hver av fargene hvit, beige, grå, svart og lilla)
3 palmer
45 plantasjer (9 hver av banan, sukker, potet, bønner og chili)
1 vannkilde
1 kanalkontrollør

Design/Tematikk
Spilleskens grafisk uttrykk gir vel en viss pekepinn på hva spillet handler om, og er ellers helt fint. Om det ellers minner Kapp Verde øyene skal være usagt, da ingen i BSG-panelet har vært der…

Innholdet er av utmerket sedvanlig tysk kvalitet, med brikker i kartong og tre. Pengesedlene er kanskje noe i enkleste laget, men holder det for Monopol, så holder det vel for Santiago også.

Utgiveren har også tatt seg bryderiet med å lage en innmat som faktisk passer alle komponentene og gjør oppbevaringen enkel.

Spillreglene er eksemplariske og nærmest en fryd å lese. Teksten er uten tvetydigheter, nøye og klar og den blir støttet av mange gode og detaljerte eksempler. Det er til og med oppsummerte regler på baksiden av regelheftet som gjør at en fort kan komme i gang selv om det er en stund siden en spilte sist. Kanskje noen av de beste regelheftene vi har sett ved siden av Days of Wonder.

Målsetning
Spillerne konkurrerer om å være den rikeste spilleren etter et på forhånd definert antall runder, som er avhengig av antallet spillere.

Regler/Spilldynamikk
Santiago er bygget opp rundt kanalbygging rundt plantasjer, hvor målet er å få avlinger fra plantasjene når de blir tilført vann. Plantasjene er representert med kartongbrikker, mens avlingene er representert med kuber. Vannkanalene er lengre pinner i blått som akkurat strekker seg over 2 felter på brettet. Plantasjene har forskjellig mengde avlinger som blir angitt med fra 1-2 plantere, og kan fritt plasseres på brettet. Men om ikke plantasjen blir tilført vann vil den miste en avling for hver runde dette skjer (noe som vises ved at man rett og slett fjerner en avlingskube fra plantasjebrikken på slutten av runden). Om plantasjen ikke blir tilført vann før den siste avlingen blir fjernet blir plantasjen udyrkbar for resten av spillet og snudd med baksiden opp og den fremstår da som ørken. For at en plantasje skal vær tilført vann må en av brikkens sider ligge langs en kanal.

Hver runde har 7 faser og spillet er over etter 9 eller 11 runder, avhengig av antallet spillere. Alle spillerne gjennomfører de 7 fasene, om enn i litt forskjellige roller:
1. Bud på plantasjer
Den øverste plantasjebrikken på hver av stablene blir snudd opp. Hver spiller gir så et bud, som ikke må være høyere enn forrige spiller, men må være forskjellig. Unntaket er selvfølgelig pass. Det gis kun bud én gang for hver spiller.
2. Bytt kanalkontrollør
Den spilleren som gav det laveste budet, eller bød pass først blir den nye kanalkontrolløren.

3. Plasser plantasjer

I nedadgående rekkefølge i forhold til budene, tar hver spiller en av de åpne plantasjene og plasserer den på brettet. Når plantasjen er plassert legger spilleren så mange avlingsmarkører på brikken som den tilsier (antallet plantere). Så legges alle pengene brukt i budgivningen tilbake i banken.
4. Bestikkelse av kanalkontrolløren
Nå kan spillerne etter tur forsøke å bestikke kanalkontrolløren til å plassere denne rundens kanal på en bestemt måte. Kanalene må plasseres langs de doble ”grøftene” på brettet, og må danne en kontinuerlig linje fra kilden. Hver spiller har muligheten til enten a vise med sin ”forslagspinne” hvor kanalen bør legges og støtte denne med penger, støtte en annen spillers forslag med penger eller passe.
Kanalkontrolløren kan akseptere hvilket som helst av forslagene (må altså ikke ta den høyeste bestikkelsen!) eller velge å se vekk fra alle forslagene og plassere den ut der han/hun selv vil. Det siste valget må kanalkontrolløren så betale 1 mer enn den høyeste bestikkelsen for å gjøre. Velger kanalkontrolløren derimot å akseptere en av bestikkelsene, tar han/hun enkelt nok alle penger som støtter det valgte forslaget og plasserer kanalen der forlagskanalen ligger. Bestikkelser som ikke ble akseptert blir returnert til sine eiere.
5. Bygge ekstra kanaler
Begynnende med spilleren til venstre for kanalkontrolløren får hver spiller muligheten til å plassere ut sin ekstra-kanal.
6. Uttørkede plantasjer
Hver plantasje som ikke enda har fått vann mister en avling, som vil si at det fjernes en avlingsmarkør.
7. Motta omsetning
Hver spiller får 3 penger for neste runde.

Spillets slutt
Spillet avsluttes etter 9 eller 11 runder, og da fjernes umiddelbart alle plantasjer som ikke har tilgang til vann. Så tjener hver spiller like mye penger som antallet avlingsmarkører han/hun har i et område av plantasjer av samme type ganger antallet plantasjer av samme type i dette området. Et område består av tilgrensende plantasjer vertikalt og horisontalt, men ikke diagonalt. Legge merke til at en ganger opp med antallet plantasjer i området uavhengig av hvem som eier plantasjene!

Typisk spillrunde
Ved 4 spillere får hver spiller 12 avlingsmarkører, en kanalforslagspinne, en vannkanal og 10 escudos. Så blandes alle plantasjene med billedsiden ned og stables i 4 stabler med 11 brikker i hver. Det velges så en startspiller som deretter plasserer kilden på brettet og snur opp de første 4 plantasjene.

Tore begynner og snur opp 3×2 bananplantasjer hvor alle har 2 plantere og en bønneplantasje med kun 1 planter. Siden Tore er kanalkontrollør ved spillets start begynner Hege budgivningen; 3 escudos. Remo byr 2, Kathrine 4 og Tore passer.

Spilleren som bød minst blir nå kanalkontrollør, og siden det var Tore forblir han i stillingen.

Kathrine betaler og velger samt plasserer en av plantasjene først, og de andre følger etter i rekkefølge i henhold til budene (Hege, Remo og Tore). De første 3 legger sine bananplantasjer i en vinkel rundt kilden. Tore gliser og legger sin bønneplantasje som en forlengelse av vinkelen ved siden av enden Remo dannet.

”Da åpner jeg kontoret for bestikkelser” smiler Tore, og henvender seg til Hege. ”Dette var ikke så enkelt… skal jeg prøve å få med meg Remo eller Kathrine mon tro… Remo er alltid så vanskelig, så det må bli sånn” mumler hun mens hun legger ned sin forslagspinne mellom sin og Kathrines plantasje og legger frem 1 escudo. ”Den må jeg vel nesten torpedere” sier Remo og gir sitt eget forslag støttet med 1 escudo og legger pinnen langs sin egen og Tores plantasje. Kathrine støtter Heges forslag med 1 escudo. ”Det var ikke akkurat sånn jeg tenkte meg det… men jeg får vel akseptere forlaget ditt, Remo” sier Tore mens han rister på hodet. Han tar pengene fra Remo, og de andre spillerne tar tilbake sine penger og forlagspinner.

Ingen av spillerne velger å bruke sine ekstra-kanaler, og både Heges og Kathrines plantasje taper en avlingsmarkør hver da de ikke fikk tilført vann. Deretter får hver spiller 3 nye escudos og neste runde er klar.

Tore snur opp 4 forskjellige plantasjer (banan, sukker, chili og bønner) som alle har 1 plantere med unntak bananplantasjen som har 2. Hege tenker seg litt om så byr hun 3 igjen. Remo byr 4, Kathrine 5 og Tore 6.

”Dette ble dyrt!” mener Hege da hun mottar trøstepremien for å ha det laveste budet – kanalkontrollørmarkøren. Tore betaler og tar bananplantasjen og legger den på plassen som er tom i vinkelen med de andre bananplantasjene. Kathrine betaler og plasserer bønneplantasjen tvers overfor bønneplantasjen Tore plasserte ut i forrige runde. ”Akkurat. Dere sikret dere plasser for plantasjene som er ferdig irrigert” nikker Remo, og legger ut chiliplantasjen ved siden bananplantasjen Hege plasserte i forrige runde. Hege legger ut sukkerplantasjen diagonalt motsatt av den Remo plasserte.

”Dette kan jo ikke gå bra, men jeg må vel få meg litt penger da” mumler Remo og legger ned sin forslagspinne slik at den går fra kilden og i stikk motsatt retning av hvordan den forrige ble lagt ut, og støtter den med 1 escudo. Kathrine støtter Remos forslag med 1 escudo, mens Tore ikke gjør noen ting. ”Da må jeg altså enten betale 3 escudos til banken eller ta de 2 esudosene dere prøver dere med… jeg betaler til banken” mumler Hege og gir tilbake pengene.

Remo ønsker ikke å legge ut sin ekstra-kanal, men det gjør Kathrine og berger på denne måten sin eneste bananplantasje og samtidig chiliplantasjen Remo akkurat plasserte ut. Tore og Hege ønsker heller ikke å plassere ut sine ekstra-kanaler.

Alle plantasjene har vann etter denne runden, så alle spillerne får utgitt 3 nye escudoer og neste runde er i gang.

Spillet fortsetter på denne måten inntil runde den ellevte runden ved fire spillere hvor en til slutt gjør opp og alle får penger for sine planasjer.

Oppsummering
Santiago er et ”rent” logisitkk-spill, hvor det meste er kalkulerbart, men hvor det fremdeles ikke er mulig å beregne alt. En må si seg fornøyd med en ”omtrentlig” vurdering, og derigjennom bud. Det er ikke mulig å ta de andre spillernes tanker om alt med i betraktningen, selv om en spiller som er flink til å verdsette plantasjene i auksjonen vil gjøre det best.

Bortsett fra dette har spillet mange gode og svært annerledes auksjoner og fremstår i så måte som svært så unikt. De samme auksjonene gir spillet originalitet og variasjon. Og det er en bra mengde ganske små-vanskelige beslutninger å fatte, selv om ingen av dem burde føre til analyse-paralyse. Det er også artig og legge merke til at den tapende budgiveren også får noe ut av det i dette spillet, og akkurat dette elementet er faktisk svært viktig når en skal avstå fra å by på varer og heller bestemme seg for å bli kanalkontrollør – et viktig valg!

Det må også kommenteres at Santiago, på tross av å være bygget rundt auksjoner faktisk fungerer utmerket for 3 spillere. Det er sjelden vare.

På den negative siden kan en vel si at spillet er litt ”matematisk” og ”tørt”, og kan bli litt tregt med de gale spillerne, altså de som lett får analyse-paralyse i sine forsøk på å overskue hvor mye de skal by… dette er heldigvis ikke noe stort problem da en etter hvert slår seg til ro med at budene ikke kan bli perfekte i dette spillet.