Det kan vel trykt sies at dette spillet som har gått sin seiersgang verden over, både satte Tyskland i førersetet i moderne spillutvikling og skapte en ny tidevannsbølge av spillinteresse på begge sider av Atlanteren. Vi må vel si at vi ble noe forundret over å se 4 godt voksne personer sitte ute ved frokostbordet på et pensjonat i Mosel for noen par år siden med sigaren og vinen på plass over et brett vi ikke den gang visste noen ting om.

Når vi denne lørdagen samles for å kjempe om den nye øya Cataans ressurser, kan en vel si at det nærmest er 2 nybyggere som møter urinnvånerne på denne normalt sett fredelige øya. I korte trekk handler spillet om å skaffe og nyttiggjøre seg de 5 ressursene øya byr på til å utvikle et nytt samfunn med veier, landsbyer og byer, aller helst før de andre deltagerne.

Tore mener å kunne gjenkjenne spillet fra en kort opplevelse på øya fra tidligere, men da i en 2-mannsversjon. Og blir med en gang tent, da han husker å ha vunnet. Nå må det med en gang sies at det er store forskjeller på de to versjonene, noe han snart merker.

Etter tonene til Vangelis 1497 kaster vi oss over øya, og det blir protester når Remo skal starte utplasseringen av sine første landsbyer, bare fordi han er eldst. Noen fordeler må en da ha, mener han, og plasserer den første landsbyen og veien i et kryss som gir ham tilgagn på både malm, korn og leire på gunstige vilkår.

Når alle har plassert ut sine 2 initielle landsbyer blir det klart at vi har valgt forskjellige strategier; Remo har gått for total korn dominans, Kath har gått for sikring av jevn tilgang på tømmer og leire, Hege ønsker å bli øyas Norske Skog og Tore basere seg på litt av alt.

Hege for fort et overtak i veibyggingen, takket være all skogen hun sitter på, og kan tidlig skaffet seg de to ekstra poengene for ”lengste vei”. Kath ergrer seg over å ha blitt omringet av Tore, som har investert hardt i utviklingskort og kan bygge 2 gratis veier samt til stadighet jager røveren rundt på brettet til de andres store fortvilelse.

Kornbaronen smiler i skjegget og bygger den siste veistumpen som gir ham muligheten til å bygge en landsby i en havn som gir en betydelig bedre bytteratio enn normalt, og bygger seg fort opp fra en posisjon som i utgangs-punktet så mer enn håpløs ut. Det er ikke til å komme fra at lokalkunnskap kan gi fordeler!

Prisene på både tømmer og korn blir høye utover i spillet, til Tore og Kathrines store frustrasjon; dette er jo verre enn norske polpriser utbryter han og gir Hege 2 malm og et ullkort for et stakkars tømmerkort. Vi er alle enige om at spillet innehar en mengde spenningsmomenter og fungerer svært godt, til tross for noen små, men betydningsfulle oversettingsmangler.

Sannsynligvis er spillet oversatt til norsk av en danske, for begreper som må/kan er uklare. Spillet har etter opplysninger på nettet solgt i overkant av 5 millioner eksemplarer, noe som i spillverden er en enorm suksess.