Innhold
7 x 4 maurtuer (i fargene lilla, blå, gul og rød)
4 x 60 maurbrikker
Spillbrett

Design/Tematikk
Alex Randolph var en av de største og etter sigende den første profesjonelle brettspillutvikleren. Han var nærmest alene på banene før ”erkekonkurrenten” Sid Sackson dukket opp. Begge hadde skolering fra klassiske spill som sjakk og go, og mange av deres spill er sterkt fundamentert i den abstrakte strategien. Så er også tilfelle med Sisimizi, selv om en her har kommet opp med et tema. Maurkoloni som besitter flere tuer og må koble dem over flere områder.

Selve spillesken, på tross av litt blasse farger, vekker spillelysten og ser litt morsomt ut. Faktisk litt i retning av søte tegneserier. Det grafiske uttrykket på spillbrettet er dessverre ikke så bra. At man ønsker å la brettet minne om virkelig jord er greit nok, men de små fargenyansene gjør at det kan være vanskelig å skille de ni områdene på brettet fra hverandre.

Kvaliteten på brikker og brett er helt fint, selv om brettet altså kan minne litt om helt andre typer spill fra begynnelse av 1980-tallet.

Reglene er beskrevet over en halv side, og er lettforståelige.

Målsetning
Målet er å koble sammen 5 eller 7 maurtuer i hvert sitt område på brettet ved å sende maurene ut på vandring og lage stier.

Regler/Spilldynamikk
Spillbrettet er ganske stort og består av ni områder, hvor ett er sentralt, med fire rundt og fire utenfor der igjen. Over det hele er det lagt et rutenett med små sirkler som passer akkurat til maurbrikkene. I hvert område er det også fire sirkler med en svart prikk og der er kun i disse at maurtuene kan plasseres.

I en spillers tur kan en gjøre to ting. Først sette inn inntil 3 brikker, hvor det maksimalt kan være 1 maurtue. Deretter kan en flytte inntil 3 allerede utplasserte brikker, også her maks 1 maurtue. I begge anledninger må ikke sammenkoblingene brytes og brikker må plasseres inntil egne brikker.

Det kan kun stå en brikke i hver sirkel, og etter hvert som spillet utvikler seg vil det fort vise seg at spillet er et hardt områdekontrollsspill, hvor en kan bli utestengt fra områder om en ikke passer på. Heldigvis er det innfør en mulighet til å redde skinnet; en gang i løpet av spillet er det tillatt å plassere en maur oppå en av motstandernes brikker.

Typisk spillrunde
Det gir lite mening i å beskrive en spillrunde her da brettet er stort og brikkeutsetting/flytting kan påvirke situasjonen ganske voldsomt.

Oppsummering
Go-studenten Randolph har vært innom et liknende konsept tidligere i Twixt, og det har hatt stor suksess. Også her skal en lage rekker, men de skal gå fra en ende til den andre av brettet og er enda mer nådeløst.

Sisimizi virker enklere rent spillmessig, men har masser med dybde og skaper interessante spillrunder, om en finner abstrakte spill spennende. Faktisk er temaet her ikke så dumt heller, selv om dagens designere nok kunne ha løftet det enda mer.