Spillets målsetning er å fange tyven, som er en av spillerne. Tyven starter med et maleri, som selvfølgelig er Skrik. Det spilles i 2 faser, hvor den første består i å samle så mange malerier fra museene som mulig. Hvert museum har 6 rom, og i hvert rom er det et tilhørende maleri. Når en spiller kommer til et rom plukker en med seg kortet. Tyven bruker maleriene han skaffer seg til å unnslippe eventuelle håndgripelser nå en av detektivene havner på samme felt som tyven. I så tilfelle må nemlig Tyven overgi et maleri til den aktuelle detektiven. Hvis Tyven ikke har noen andre malerier igjen enn Skrik, blir han fanget. Detektiven som fanget Tyven, må nå forsøke å bringe Tyven til fengselet. Lykkes det vinner detektivene. Problemet er at Tyven hver runde kaster en terning for å se om han klarer å rømme. Klarer han å rømme, kaster han terning som vanlig og prøver å komme seg til Blackland. Om han kommer seg dit, vinner han.

Som tidligere nevnt, brukes første fase til å samle malerier. Når en er kommet seg forbi eller gjennom det siste museet, begynner andre fase. Tyven bytter da inn sine bilder i slanger, som er hindre for detektivene, og detektivene bytter inn i motgift. Fra nå av er det et rent race mot mål. Siden spillerne må forflytte seg langs stier, og ikke kan gå bakover tar dette spillet mye kortere tid enn en skulle tro.

Skrikmysteriet er et meget godt barnespill, som nok kan være litt vanskelig å engasjere de aller yngste i, men fra 7-8 år går det nok rett hjem. Det er også en artig vri at en får være Tyv, mens resten skal fange ham. Det er en tematikk barn fort tar. I tillegg, kan jo hende at det vekkes litt kunstinteresse hos de unge håpefulle…