Ved første øyekast er det ganske mange likheter med Monopol her, men de har selvfølgelig basert seg på aksjer i stedet for gater, og alle selskapene er norske. I hjørnefeltene er det 3 markedskatedraler og i det fjerde ligger Teatercafeen. I tillegg er det 4-8 aksjer i hvert selskap og masser med penger. Til og med brikkene har en viss jappe-flare – kjente dyre modeller. Designet kan sies å være enkelt, men greit. Kvaliteten på brikker og brett er bra.

Regelmessig er det ikke så altfor avansert, men det kan være litt å forholde seg til når det kommer til tvangssalg og auksjoner. De er relativt godt forklart, og systematisk satt opp.

Spillets målesetning er, som alle liknende spill, å sitte igjen med mest mulig penger. Til forskjell fra mange av dem, virker det ikke endeløst, da spillet slutter når en av spillerne har full kontroll over en bransje eller det siste risikokortet blir trukket.

Ved spillets begynnelse får alle utlevert 1 mill i kontanter og 5 aksjer, og skal deretter gå på auksjon for å kjøpe aksjene en skal starte med. Etter at 5 aksjebunker er auksjonert bort, begynner selve spillet. Spillerne kaster terningen og flytter tilsvarende antall felt. Feltet en stopper på kan være; Selskapsfelt (hvor det er mulig å kjøpe aksjer, eller en må betale til den som har kontroll over kjeden), Risikofelt (hvor en må trekke et risikokort og gjøre som det sier), Markedsfelter (hvor en enten må betale eller får utbetalt penger), Børsen (hvor en legger frem kjøpstilbud) eller Teatercafeen (hvor en må selge 20% av aksjene på auksjon).

Etter at spillerne har mottatt sine penger og aksjer, starter budrunden om den første porteføljen med aksjer. Disse består av 3 Saga solreiser, 1 Choice hotell, 2 Visa, 1 Storebrand, 1 DNB og 1 Telenor. Hege starter og kommer med et skambud på 50000. Etter en rask runde med bud, ender budet hos Remo, som må betale 200000, for aksjene. I neste aksjeportefølje auksjoneres det ut 1 Storebrand, 1 Visa, 2 TVNorge, 1 Saga, 2 Telenor og 2 Statoil. Disse aksjene havnes hos Tore, som slipper unna med 150000. Det gjennomføres 3 auksjoner til, og alle spillerne har majoritet i forskjellige selskaper og bransjer.

Hege starter med å flytte en og havne på VG. Det er 3 aksjer igjen i VG, med en pålydende verdi på 50000, og hun kjøper alle 3. Remo havner på DNB, som det ikke er noen aksjer igjen av. Spilleren som har færrest aksjer i DNB, må selge de han har til banken til pålydende. Så legges aksjeposten ut for lukket auksjon, som vil si at spillerne gir et skjult (skriftlig) bud. Høyeste budet vinner, og spilleren mottar aksjene. Hege svir av en stor slump penger og sikrer seg derved total kontroll over DNB. ”Det var jo en grei investering, nå skal ikke flere enn 3 komme besøk før jeg har tjent det inn igjen, siden jeg nå eier DNB” sier hun. ”Ja, ja, den banken skal du få beholde helt for deg selv” erter Kathrine, som overtar. Hun havner på et risikofelt, og det sier at hun har tapt 40000 i online-poker og må betale beløpet til banken. Tore havner på Bear market, som sier at markedet er svakt, og han må betale 5000 pr aksje for å dekke kurstap. ”Det ble jammen ikke billig…Her er 65000” avslutter en lett irritert Tore.

Hege havner på Teatercafeen, og hun må selge 20% av sine aksjer på auksjon. Hun legger ut 1 Statoil, 1 Telenor og 1 Saga. Det er åpen auksjon, og inntektene beholder hun selv. Om budene ikke overstiger pålydende blir de heller kjøpt av banken, som siden legger de ut for salg som normalt. Tore stikker av med aksjene, og er godt fornøyd når Remo kaster terningen. Han havner på overkursfondet, og mottar 75000 fra fondets 150000 (som ble betalt inn av Hege da hun kjøpte aksjer på den lukkede auksjonen). Kathrine havner på Statoil og handler en aksje. Tore havner på Bull market og får igjen 5000 pr aksje. ”Det ble butikk det også. Tjent lett 20000” sier han fornøyd.

Smarte Penger er snarlikt Monpol, og hovedsakelig hellbasert, men det er hjelper stort og ha litt taktisk tanke og strategiske mål underveis. Ettersom det ikke er noe kjøp og salg av aksjer dirkete mellom spillerne, med unntak av de gangene en havner på Børsfeltet, kan spillet ta uforholdsmessig lang tid. Om det er en forbedring av Monopol, blir en smakssak.