Vi kan vel anta at ”alle” ble introdusert til kortspillet Vri-8 som barn. Det er et hyggelig og enkelt familiespill, som har introdusert kortstokken for de aller fleste. Ettersom en blir eldre slutter dette spillet å fascinere. Tydeligvis har flere forlag sett dette, og kommet med forskjellige spill som bygger på de enkle prinsippene i Vri-8. Det mest fremgangsrike er nok Uno, som har vært på det norske markedet i mange år. Trolig kjenner mange dette spillet også, og den store endringen eller videreutviklingen fra Vri-8 ligger i spesialkortene.

Solo har rett og slett bygget videre på Uno, og tilført spillet de to tidligerenevnte kortene. I tillegg har man lagt inn en ny vri; du kan legge på utenfor din tur, så lenge du har et likt kort! Det er egentlig, og dessverre, det eneste nye her.

Etter å ha fått de 8 kortene, og lagt ut et startkort fra bunken, er Kathrine i gang. Hun spiller ut en rød 9 på den røde 2’ern. Før Tore får lagt på, legger Hege på en blå 9’er, og Remo legger på et spesialkort hvor Tore blir hoppet over. Hege legger på et annet spesialkort, og bytter farge til gul. Kathrine legger på en gul 3’er. Remo kan ikke, og må trekke et kort.

Her har du hele spillets dynamikk. Ikke revolusjonerende, men kan fylle litt ledig tid for familier med unge barn. Har du ikke Uno, eller ønsker deg en avansert versjon av Vri-8, er Solo helt klart noe å tenke på. Som familiespill fungerer det bra, spesielt fordi det ikke er så avansert og fordi det skjer mye.

Spesialkortene er som følger:

Stå over

Skift retning

Trekk 2 kort

Velg farge

Velg farge + 4 kort til neste mann

Bytt kort med en annen spiller

Alle bytter kort med sidemannen