Som vanlig med denne spillfamilien er tegningene særs humoristiske og bra, kortene er av bra kvalitet og reglene er enda enklere enn originalen. Uten bilder og ekstra kommentarer fyller reglene kanskje en halv side.

Som i originalen består dette spillet kun av en stor bunke med forskjellige bønnekort, som det er flere eller færre av. Og, som normalt, skjer scoring ved at en høster avlingene etter at de har nådd en viss størrelse. Men, til forskjell fra tidligere, så er det ikke bare antallet kort som bestemmer verdien her; kortene har forskjellige tall og for at du skal score må du ha et antall kort lik et av numrene på et av kortene!

I tillegg er det innført en liten twist, som består i at en ikke har en egen ”hånd”, men den samme ”hånden” går på rundgang rundt bordet. På denne måten er det vanskeligere å planlegge, og det hele får en litt surrealistisk vri.

Hver runde kan spillerne trekke kort og eventuelt høste en åker. Men, spilleren MÅ så minimum ett kort og om det ønskes å så flere så må de sås i samme åker.

Spillet begynner med at alle spillerne med unntak av den mest fremmedjordlige, som delte, mottar 3 kort. Kathrine ser på kortene, trekker 2 kort til, og planter tre blå bønner (4, 5, 5). ”Hvis du ønsker å trekke kort, MÅ du trekke 2 verken flere eller færre” forklarer Ylva. Deretter sender Kathrine de resterende 2 kortene til Lars Erik. Han trekker også kort, og planter to oransje (4, 6) før han sender de resterende fem kortene til Ylva. Ylva trekker også kort, planter 2 røde (2, 3) før Remo får kortene. ”Jeg tror ikke jeg vil hjelpe Kathrine, så jeg trekker ikke” sier han og legger ned to grønne (5, 7).

Kathrine trekker igjen, og sår deretter to kort skjult. ”Når du har en åpen åker, kan den neste såes skjult” forklarer Ylva. De fem kortene leveres til Lars Erik, som heller ikke trekker og også sår to kort skjult. Ylva mottar de tre kortene, trekker og sår tre nye røde (5, 6, 7). ”Nå har jeg jo bare to kort, og de tror jeg ikke Kathrine bør få, så jeg trekker ikke” sier Remo, og legger dem ned.

”Nå MÅ Kathrine trekke inn kort, siden hun ikke får noen av Remo” forklarer Ylva igjen. Kathrine trekker og rister på hodet. ”Da må jeg høste før jeg sår ikke sant? For jeg kan bare ha to åkre” spør Kathrine. Ylva nikker, og Kathrine kaster den skjulte åkeren. Den gir ingen poeng da den består av to kort, men tallene på de oransje kortene er 5 og 8. Deretter sår hun en et skjult kort igjen. Lars Erik trekker legger ned to kort til på den skjulte åkeren. Ylva får det gjenværende kortet, trekker og sår alle skjult. Remo MÅ trekke, og banner mens han kaster kortene fra den skjulte åkeren. Den gir heller ikke poeng. Så sår han ett skjult kort.

Kathrine trekker to kort, sår ett skult og leverer to kort til Lars Erik. ”Takk skal du ha Kathrine” sier han, mens han legger dem ned på den skjulte åkeren sin. Ylva trekker. ”Da må jeg høste den skjulte” sier hun, og får 3 poeng fordi åkeren har 3 blåe bønner, men også et 3-tall på det ene kortet. Deretter sår hun et skjult kort igjen. Remo trekker, planter et kort i den skjulte åkeren, og sender to kort til Kathrine.

Slik går spillet til en av spillerne bryter 30 poeng. Samme spiller mottar 3 bonuspoeng, og alle spillerne kaster kortene på hånden. Dernest snus alle skjulte åkre, og alle høster åkrene sine. Spilleren med flest poeng vinner.

Space Beans er et artig bekjentskap, og rimelig annerledes grunnet den merkelige vrien med at en ikke har en egen ”hånd”. Blant de rette spillerne med lave skuldre og sans for humor fungerer dette utmerket. For de mer seriøse spillerne, blir det nok i letteste laget. Basisen i spillet er hell, så strateger vil nok ikke trives spesielt godt med dette. Men, er derimot hjertelige, morsomme enkle kortspill din kopp med te, er det bare å gå til anskaffelse.