I Sternenhimmel er de 12 stjernebildene representert gjennom hvert sitt brett, med det antallet stjerneposisjoner som bildet innholder. Selvfølgelig satt som vi ser det her nedenfra på jorden. I stjernebildene er det store og små stjerner og dette er gjenskapt ved å lage de noe større enn de resten og ikke minst lage en sirkel rundt dem. ”Det er jo ganske snedig lagt opp, og annerledes når spillet består av 12 forskjellige brett” mener Hege. Spillernes oppgave er å fylle bildene med sine egne stjerner som har forskjellige verdier. Når et stjernebilde er fylt skal det scores, og poeng gis til den som vant og kom på annen plass. Det store trikset her ligger i de 8 stjernene hver spiller har å spille med. Disse har følgende verdier; 1, 3, 5, 6, 7, 10, sort hull og to gangetegn. Det er den smalede verdien av den enkeltes stjerner i bildet som gir plasseringen og poengene, så hvilke stjerner en plasserer hvor er viktig å huske på. Hver runde plasserer spillerne ut en stjerne, og hvis den plasseres på de store stjernene skal den holdes skjult (dvs legges med symbolet ned), og hvis den plasseres på de små legges den åpent.

Vi åpner spillet og Væren, Tyren, Skorpionen og Krepsen blir startbildene vi skal fylle. Remo begynner med å plassere en stjerne skjult i posisjonen til en stor stjerne i Krepsen. Kathrine legger ut en skult stjerne i ”krysset” på Skorpionen. Tore legger ut skult stjerne i enden av væren. Hege legger ut en 6’er i Krepsen.

Remo legger ut en 7’er i Krepsen, Kathrine en ny skjult stjerne i Skorpionen, Tore et sort hull i Væren og Hege en skjult i Skorpionen. ”Du var vel ganske smart der, Tore” kommenterer Kathrine ”du sikret deg jo det bildet uten motstand siden to ledige posisjonene som gjenstår er ved siden av det sorte hullet du plasserte ut”. Sorte hull fjerner nemlig alle stjerner som ligger i direkte linje til dem, og er således ganske mektige brikker.

Slik fortsetter spillerne med å plassere ut sine stjerner til et bilde blir fylt, og i vårt tilfelle blir Krepsen først fylt opp, og den består av 5 posisjoner, hvorav det synlig ligger en rekke med 7, 10 og sorthull fra Remo. Utfra det sorte hullet ligger det en 6’er fra Hege og en skjult stjerne fra Remo. Først snus den skjulte stjernen, som viser seg å være en 1’er. Deretter fjernes alle stjernene som ligger inntil et sort hull (dvs 1’ern, 6’ern og 10’ern). Remo blir på denne måten stående alene med en stjerne i bildet, og får poeng for både første og annen plassen alene. De brukte stjernene blir levert tilbake, og det ferdige stjernebildet blir erstattet med et nytt.

Spillet avsluttes når det siste bildet er fylt. En artig variant i poengfordelingen er at om det er 3 eller 4 spillere som alle overlever eventuelle sorte hull i et bilde, så mottar 3 og 4 plassen like mange poeng som de har stjerner i bildet av vinneren! En svært frustrerende regel, som ofte gjør annen plassen vel så interessant som førsteplassen.

Sternenhimmel er et godt familiestrategispill, med et enkelt grunnkonsept og svært enkle regler. Det er naturligvis ikke den største dybden i verden, men en kan jo lære seg stjernebildene underveis. En annen fordel med spillet er at det er relativt hurtigspilt, så en slipper å vente for mye på de andres trekk.