Innhold

1 spillbrett
5 spillerbrett
55 kort
10 vinn/tap brikker
5 karakterbrikker (til bruk på spillbrettet)
5 x 5 karakterbrikker (til bruk på spillerbrettene)
50 x 1 mynt
22 x 4 mynt
1 blokk
5 blyanter

Design/Tematikk
Temaet til spillet er hentet fra middelalderens hoff, hvor en konge er dødende og skal velge sin etterkommer. Som spiller er en ikke en av disse kandidatene, men heller en av deres støttespillere, og en prøver å hjelpe den kandidaten en ”står i høyest kurs” hos til å vinne valget. Dette er basert på masser med humor, hvor kandidatene er mer eller mindre sannsynlige. Det benyttes kort til å øke/minske din egen eller andre spilleres innflytelse hos kandidatene og selvfølgelig kandidatenes stilling hos kongen.

Innholdet er merkbart fra en mindre utgiver, som ikke har helt de samme rammene som det vi er vant med hos de store aktørene i Europa. Dette merkes først og fremst i brikkene, som kun har trykk på en side, og derfor er litt upraktiske når myntene skal bytte hender. Det syns i andre sammenhenger også, men er ikke nevneverdig plagsomt, hovedsakelig grunnet et meget godt og ryddig design. Så med unntak av manglende trykk og litt sparsommelighet på enkelte andre detaljer, er spillet at av god kvalitet.

Målsetning
Spillerne prøver å være komme i posisjon som den som har hjulpet den vinnende kandidaten mest i løpet av spillet. De 5 kandidatene deler nemlig ut skyld eller ære til spillerne etter som de selv blir favorisert eller neglisjert av kongen. Når en av kandidatene til slutt blir valgt (når toppen av sin rekke på spillbrettet), vinner spilleren som står sterkest hos denne kandidaten.

Regler/Spilldynamikk
I all hovedsak er spillmekanikken svært enkel; trekk et kort, motta gasje og spill kort. Så kjernen ligger altså i kortene, som er delt i 3 typer; rene stemmer, hendelseskort og intrigekort. Spillet dreier seg om å legge opp til intriger, stemme over dem og deretter fordele skyld og ære. Hver gang en intrige forsøkes, skal spillerne stemme over den. Her er det rom for

forhandlinger, og spillerne er frie til å forhandle (inkludert bytting av kort, fremtidige stemmer, bestikkelser, etc). Stemmene avgjøres ved at hver enkelt spiller noterer ned sitt antall stemmer på et papir. Disse stemmene må etterpå betales for ved hjelp av penger og kort (innflytelseskort). Etter stemmegivningen telles stemmene for og imot opp. Om det ble overvekt av stemmer imot, skjer ingen ting, men om derimot det er overvekt for skjer det en interessant ting. Resultatet av intrigen gjennomføres, og de(n) aktuelle kandidaten(e) rykker opp eller ned i sin status hos kongen. Alt etter om en kandidat går opp eller ned skal det tildeles ære eller skyld for dette for hver kandidat. Den spilleren som har gitt mest stemmer (spiller ingen rolle om det var for eller imot), får fordelen av å tildele æren og skylden, som igjen gir muligheter for forhandlinger.

Dette gir mengder med interessante forhandlingssituasjoner og overraskende resultater. Typisk kan en spiller kun spille et slikt intrigekort pr runde, men en kan spille så mange hendelseskort en ønsker. Hendeleskortene har som oftest en litt mer direkte påvirkning i spillet, og kan gi store endringer; få en annen spiller til å kaste hånden, se på en spillers hånd og velg et kort, nekte en spiller å stemme, og masse annet.

Før en starter spillet skal spillerne velge seg en av 5 karakterer; væpner, royalist, magiker, ambassadør eller skatteoppkrever. Hver karakter har forskjellig stilling overfor kandidatene og en fordel de andre ikke har. Karakterene er relativt godt balanserte, så det spiller ikke egentlig noen større rolle hvilken en blir sittende med. Men, de kan virke veldig skjeve i begynnelsen, og utgiveren fraråder bruk av ambassadøren i spill med 3 spillere.

Spillerens (eller rettere karakterens) stilling overfor de forskjellige kandidatene er også viktig for en annen grunn; gasjen. Jo høyere stilling en karakter har hos kandidatene jo høyere gasje blir gitt. Siden dette er den primære måten å skaffe seg penger på, er det et viktig element.

Spillsesjon
Før spillet startet så velger spillerne hvilken rolle de vil ha, eller en trekker de tilfeldig. De første gangene blir det anbefalt å trekke tilfeldig. Deretter plasserer spillerne ut markørene over sin posisjon overfor de forskjellige kandidatene på sitt brett, mottar penger i henhold til denne posisjonen og ikke minst 4 kort.

Remo har fått Skatteoppkreveren (som gir ham 3 ekstra mynter hver runde) og begynner spillet. Han trekker derfor 1 kort og mottar 10 mynter. ”Da spiller jeg The Little People intrigen” kommenterer Remo, ”Er det noen som har noen ønsker eller innsigelser?” Kortet koster 2 mynter å spille, og gjør at 1 kandidat går opp 2 felter. ”Ulysses bør vel få en bedre posisjon, spesielt siden han er kongens sønn” sier Tore. ”Jeg vet ikke om jeg ønsker at denne intrigen skal gå igjennom i det hele tatt. Det blir jo bare en fordel for deg, Remo. Skal vi stoppe den, Hege?” spør Kathrine. ”Kanskje det” svarer Hege. ”Ja vel, da tror jeg jammen det er Archie (biskopen) som er innblandet i denne intrigen” sier Remo. ”Jeg tilbyr deg 2 mynter for å endre valget til Ulysses” prøver Tore seg. ”Ja, det ville du vel likt. Du er den som ligger fremst hos ham og han vil etter intrigen kun være et felt fra å bli den nye kongen. Beklager” sier Remo. Da er det bare å stemme. Alle noterer ned sine stemmer på et ark, skjult for de andre spillerne, og når alle er klare vises de opp. Remo har lagt ned 8 for, Kathrine ingen ting, Tore 1 imot og Hege 7 imot. Archie går derfor 2 felter frem på hovedbrettet. ”Jeg tror jammen Archie tror det var meg som hjalp ham også, jeg” gliser Remo og øker sin posisjon et felt hos Archie på sitt eget brett.

Kathrine har fått Trollmannen (som gir henne mulighet til å kjøpe et ekstra kort hver runde for 3 mynter). Hun får 6 mynter, og kjøper et kort. Så spiller hun et hendelseskort, som gir henne rett til å se på en av de andre spillernes korthånd etter å ha betalt 1 mynt til den utvalgte spilleren. Hun tar et kort, som hun umiddelbart spiller. Et nytt hendelseskort, som gjør at hun kan stjele et tilfeldig kort fra en av spillerne. ”Hva med å spille dette på deg, Remo?” sier hun. ”Jeg betaler selvfølgelig 2 mynter for at du ikke velger meg” svarer han elegant. Deretter presser hun ut Hege for en mynt, før hun velger å trekke fra Tore. ”Dette var svært så dårlig gjort” mumler Tore. ”Ja, ikke sant” smiler Kathrine.

Tore (er Royalist, som kan betale 3 mynter når han øker sin posisjon hos en kandidat for å gå opp enda et steg) kaster sine 2 gjenværende kort og trekker 4 nye, før han mottar sin 7 mynters gasje. ”Hva betaler du for at jeg ikke spiller Fortune’s fool mot deg?” sier han etter å ha sett på de nye kortene. ”Det gjør at jeg må kaste hånden min og trekke 2 nye kort… Du kan få 2 mynter” sier Remo. Deretter hevner han seg på Kathrine ved å spille kortet på henne.

Hege (er Ambassadør, som betyr at hun aldri kan bli beskyldt for å være involvert i sverting av noen kandidat, og således ikke gå ned i posisjon hos dem) overtar og trekker 1 kort og mottar 6 mynter. Hege spiller ut en intrige, som gjør at en kandidat går opp 2 posisjoner. ”Jeg forhandler ikke om hvilken kandidat som skal opp, det er Venetia” sier hun rolig. ”Jeg er vel ikke veldig for det” mumler Remo, mens alle spillerne noterer sine stemmer. Tore har 14 for, og Hege har 8 for, mens Remo og Kathrine har stemt blankt. Intrigen blir derfor gjennomført, og siden Tore gav mest stemmer er det han som fordeler ”godene”. Venetia går opp 2 posisjoner, og Tore velger å ta ”skylden” for hennes økte anseelse selv. Dette gjør at Venetia umiddelbart betaler ham 3 mynter, som han igjen bruker til å øke sin posisjon hos henne med ytterligere en plass.

Som det til en viss vises ovenfor er det masser med muligheter for avtaler, både før under og etter at kort blir spillt. Dette skaper stort rom for kreativitet og ikke minst mye livlig dialog, men heri ligger også litt av problemet: de av oss som ikke er så "frampå" kan ramle litt av i spillet.

Oppsummering
En av de mest interessante delene av dette spillet er den nærmest unike vinnermodellen. At en ikke vinner direkte, men igjennom en av kandidatene er en modig og spennende nyskapning. Alle forhandlingene gir stort rom for mye moro, og de er svært løse, så det fungerer meget bra. Humoren er en annen del av spillet som for de av oss som deler denne skaper en god stemning. Det var mye positivt, og det finnes noen mindre negative ting; i begynnelsen kan ære/skyldutdelingen være litt uoverskuelig, noen av hendelseskortene er svært mektige og forhandlingene kan dra ut om ikke gruppen er litt strukturert. Men, alt i alt er dette et meget godt og gjennomarbeidet spill, men flere relativt ukjente elementer i spilldynamikken. For alle som liker forhandlingsspill er dette et absolutt ”must”. Spilleren med det raskeste hodet som skruppelløst stikker deg i ryggen etter de krevende forhandlingene vinner spillet!