Det viser seg at spillet er relativt identisk med Backgammon, med unntak av to vesentlig punkter; ingen brikker settes på brettet før start og spillerne flytter brikkene rundt brettet i samme retning (fra felt 1 mot felt 24). Spillernes 15 stener må flyttes inn på brettet før de er i spill, og kan deretter flyttes som i Backgammon; ulovelig med stopp på felter hvor motstanderen har flere enn 1 sten. Har motspilleren kun en sten på feltet blir denne slått ut i gjerdet, og må starte forfra igjen.

Førstemann til å få sine 15 brikker fra ”boet”, rundt brettet og til slutt av brettet er vinneren.

Det viser seg etter hvert at Tabula ikke er like spennende som Backgammon, og problemet ligger i at den som først klarer og få et skikkelig forfeste i de første 6 feltene blir enda mer suveren enn om en klarer å dekke opp ”sine” 6 felter i Backgammon. Ettersom alle brikkene må ut på de samme 6 feltene blir det fort trangt om saligheten og den spilleren som er uheldigst med sine terningkast blir liggende langt bak den andre. I tillegg blir også sannsynligheten for å kunne redde skinnet ved å slå ut motstanderens brikker sterkt redusert i og med at en blir liggende ETTER den førende spiller, som da kun må passe på å ha ryggdekning.

Uansett så er det fascinerende å sjekke ut hvordan et så historisk spill som Backgammon har utviklet seg gjennom århundrene. Etter sigende ble Tabvla spilt over hele det romerske riket fra det første århundre, og var etter det arkeologene mener arvtageren eller en videreutvikling av et annet favorittspill i Romerriket; Ludus Duodecim Scriptorum.

Majoriteten av spill funnet i utgravinger viser Tabula-brett laget med samme oppsett som dagens Backgammon, men vår utgave er satt opp i en firkant. Dette er visstnok kun gjort av estetiske grunner, og da er det jo bare prøve Backgammon med en vri neste gang!