Innhold
1 spillebrett
12 terrengbrikker
5 x 8 bybrikker
5 x 16 sivilisasjonsbrikker
5 x 6 handlingsbrikker
5 ærakuber
54 idekort
5 spillerbrett
1 førstespillermarkør

Design/Tematikk
I Tempus skal spillerne bygge opp og føre sine sivilisasjoner gjennom 10 æraer. Mange trodde Wallace skulle lage en enklere og strammere versjon av Civilization, men Tempus står på egne ben. Temaet er jo kjent og felles for mange brettspill, men i denne versjonen kanskje litt tørrere og mer abstrakt enn hos de fleste.

Design på kort, brikker og brett er dessverre ikke helt bra. Det ser ved første øyekast helt ok ut, men det er valgt farger som kan være vanskelige å skille fra hverandre og små detaljer i bakgrunnen på kortene som faktisk krever litt tilvenning. Utgiveren kunne med fordel ha jobbet litt mer med presentasjonen/fargespekteret til dette spillet.

Til gjengjeld har de lagt både omtanke og penger i komponentene til spillet. Brett og kort er dekket av et beskyttende plastlag og de har laget noen spillerbrett som gir masser med tilleggsinformasjon. Spillebrikkene følger den europeiske tradisjonen og er i tre. Heller ikke her er fargevalgene helt optimale, men de er bedre enn på bybrikkene som kan være spesielt vanskelige å skille fra hverandre.

Hvordan en liker regler fremstilt er ofte en smakssak, og i dette tilfellet er de svært amerikanske. Hva menes med det? Jo, for alle som er vant til amerikanske lærebøker så er det mye tekst og mange oppsummeringer, som gjør at omfanget virker mer voldsomt enn det er. De er for så vidt godt skrevet, men kunne strengt tatt vært kortet ned ved å lage flere ”bulletpoints” og unntatt gjentagelser. Men, som nevnt er dette en smakssak, og for mange er dette et fantastisk eksempel på gode regler. De inneholder også gode spilleksempler.

Målsetning
Spillerne prøver å sikre seg flest mulig poeng gjennom å utvikle sin sivilisasjon gjennom 10 æraer. Poeng gis typisk for byer og landområder sivilisasjonen har kontroll over.

Regler/Spilldynamikk
Før spillet starter stokkes landskapsbrikkene og legges i en bunke med billedsiden ned. Hver spiller trekker etter tur en brikke og plasserer denne på brettet. Det er noen få, men naturlige regler forbundet med dette, men i all hovedsak skal det dannes 1 kontinent. Deretter plasserer spillerne etter tur ut sine første 3 sivilisasjonsbrikker ved siden av hverandre på kontinentet, og danner på denne måten starten på sin sivilisasjon.

Så starter spillet og i hver tur har spillerne et antall handlinger avhengig at hvilken æra de er i, typisk 3-6. Spillerne kan velge mellom følgende handlinger:
• Flytte sivilisasjonsbrikker: En kan flytte 1-3 brikker mellom en og fem felter avhengig av æra.
• Øke befolkningen: En kan sette inn 1 (eller flere) brikke i et engområde en har kontroll over avhengig av æra
• Få en ide: En kan trekke inn idekort til hånden. Antallet kort en får trekke per gang og hvor mange en kan på hånden er igjen avhengig av æra. Kortene kan brukes i krig, i fremskrittsfasen eller som en hendelse i sin tur
• Etablere en by: En kan fjerne alle sivilisasjonsbrikkene i et felt som ikke er i fjell og sette inn en bybrikke i henhold til antallet brikker som ble fjernet (eller mindre). Byene kan heller ikke bygges inntil andre byer, det må minst være et fritt felt mellom dem.
• Gå til krig: En spiller kan gå til krig mot en stabel brikker eller by som står inntil feltet man ønsker å angripe fra. I utgangspunktet vinner angriperen kun med ren styrkeovervekt. Bybrikkene har et tall på seg som korresponderer med antallet brikker som ble fjernet for å danne den. Dette tallet er således byens styrke. Angriperen legger så skult ned så mange idekort fra hånden som en ønsker å bruke i kampen. Det samme gjør forsvareren. Kortene snus så, og en legger sammen styrkepoengene. Idekortene gir 1 styrkepoeng om de korresponderer med terrenget krigen foregår i, men enkelte kort gir andre fordeler. Hvis forsvareren taper må denne fjerne alle brikkene (eller byen) fra feltet, og angriperen kan flytte inn så mange brikker fra feltet denne angrep fra som en ønsker. Hvis forsvareren vinner må angriper fjerne en brikke fra feltet denne angrep fra. Viktig detalj i denne forbindelse er at en spiller ikke kan angripes om denne kun har brikker i tre forskjellige felter. Og i denne forbindelse teller ikke byer!

Handlingene velges fritt, så en kan gjerne gjenta den samme handlingen flere ganger etter hverandre om en så ønsker. En annen viktig detalj er at det er stablingsbegrensinger i feltene. Også dette er avhengig av æra, og varier mellom 2 og 4.

Når aller spillerne har fullført sine handlinger gjennomføres siste fase i runden; fremskrittsfasen. I utgangspunktet går den eller de spillerne som har flest fremskrittspoeng frem til neste æra, men før dette beregnes flytter alle spillerne som ligger bak frem til den/de som ligger en æra foran, slik at alle er i samme æra. Spillerne legger på samme måte som i en krig ned idekort de eventuelt ønsker å bruke, og når alle har lagt ned kortene, teller en opp poengene. Fremskrittspoengene er summen av antallet byer, kontrollerte felter av gjeldene type, antallet idekort spilt og eventuelt utdannelseskortet. Hver nevnte ting gir 1 poeng, og den/de med flest poeng flytter frem til neste æra.

Spillet avsluttes når en (eller flere) spillere når siste æra, og poengene beregnes. Det gis poeng for byene i henhold til verdien på dem, 1 poeng for hvert ikke-fjell felt en kontrollerer og eventuelt 3 bonuspoeng om en har nådd siste æra.

Typisk spillrunde
Før spillet starter skapes kontinentet. Deretter starter Remo (som sist hadde en god ide ) med å plassere ut sine første sivilisasjonsbrikker. Han velger seg et område og plasserer 3 brikker ved siden av hverandre.

Så starter Remo med sin først handling, som er å få en baby og plasserer en ny sivilisasjonsbrikke på en av engene han har. Kathrine velger å få en ide, og trekker derfor det øverste kortet i idekortbunken. Lars Erik gjør det samme. Ylva lager også babyer.

Remo velger så å få en ide. Kathrine får en baby. Lars Erik får også en baby. Ylva flytter en brikke fra en engen til et nabofelt.

Som sin tredje handling velger Remo også og flytte en brikke, men spiller samtidig kortet han fikk i forrige handling, som gjør at han kan flytte 2 brikker. Kathrine flytter en brikke fra en eng til en skog. Lars Erik flytter babyen sin til en naboeng. Ylva får en ny baby.

Da har alle fullført sine 3 handlinger, og nå skal fremskrittene måles. For å rykke opp til neste æra, er det spilleren(e) med flest åkerfelter som går frem. Remo har kun 1, Kathrine 1, Lars Erik har 2 og Ylva har 2. ”Da spiller jeg dette kortet, som gir meg et åkerpoeng til” sier Lars Erik. Han rykker et hakk opp og får umiddelbart 2 idekort.

Kathrine blir startspiller, og får en baby. Lars Erik får også en baby. Ylva flytter på en brikke. Remo får en baby.

I den andre handlingen velger Kathrine flytte en brikke, Lars Erik får en ide, men trekker 2 siden han har kommet til æra 2, Ylva flytter en brikke nok en gang og Remo får en baby.

I neste handling får Kathrine en baby, Lars Erik får nok en ide, men får da 6 kort på hånden, men kan kun ha 5, og må derfor kaste 1. Ylva får en baby, og Remo flytter en brikke.

Alle spillernes æramarkører flyttes opp til Lars Eriks i den andre æraen. For å rykke opp til neste æra er det enger som teller, og Kathrine har 4, Lars Erik 3, Ylva 4 og Remo 3. Kathrine og Ylva rykker frem, mens Lars Erik og Remo blir stående.

Lars Erik velger å føre krig mot Kathrine. Lars Erik angriper med 2 brikker mot 2 av Kathrines brikker på et engfelt. Ettersom angriper taper ved likt antall, må han altså legge ned et kort ved siden av. Det gjør han, men Kathrine svarer ved også å spille ned et kort. Stillingen blir derfor 3-3, og Lars Erik taper, og må derfor fjerne en brikke fra feltet han angrep fra. Ylva får barn, og ettersom hun er i tredje æra, får hun to barn. Remo flytter en brikke, noe Kathrine også gjør.

”Nå, skal du ha en ny kamp” erter Kathrine når Lars Erik skal i gang med neste handling. ”Nei, men jeg spiller ”government-kortet” og gjør min tredje handling umiddelbart” sier han og får 2 babyer. Ylva flytter en brikke. Remo flytter også, mens Kathrine får barn.

Ettersom Lars Erik allerede har fullført sin tredje handling, går turen til Ylva som flytter en brikke. Både Remo og Kathrine følger etter med flytting.

Lars Erik har ingen åsfelter, Ylva 3, Remo 2 og Kathrine ingen. Ylva rykker derfor alene opp til fjerde æra.

Ylva får barn som sin første handling. Remo flytter en brikke, Kathrine velger å få en ide og Lars Erik flytter en brikke.

I andre handling bygger Ylva en by. Hun fjerner de 3 brikkene hun har på et felt, og setter inn en by med et 3-tall på. Remo får barn. Kathrine flytter og Lars Erik får en ide.

Tredje og siste handling for runden blir gjennomført ved at Ylva flytter en brikke. Det samme gjør både Remo og Kathrine. Lars Erik spiller ut et ”sanitation-kort” og får således tillatelse til å overskride stablingsgrensene med en brikke. Han velger deretter å få barn og stabler den tredje brikken på toppen av stabelen han tapte en brikke fra i krigen mot Kathrine.

Oppsummering
Martin Wallace er kjent for å utvikle ganske kompliserte og lange spill, så mange så frem mot utgivelsen av dette spillet, som etter ryktene skulle være et godt sivilisasjonsspill med begrenset spilletid. Om dette har lyktes vil nok bli en smakssak. Spillet er meget bra, men i bestrebelsene med å lage et enklere og kortere spill enn normalt, har godt på bekostning av tematikken. Spilldynamikken er det egentlig lite å utsette på; den er relativt enkel, valgene er interessante og en alltid lyst til å gjøre mer enn en kan hver runde. Men, det er ikke så enkelt å den gode følelsen av å utvikle ”sin” sivilisasjon, ettersom fremskrittene er like for alle.

Begrensingen på 16 sivilisasjonsbrikker tvinger spillerne til å bygge byer ganske raskt, og den begrensede plassen på kontinentet tvinger som oftest noen av spillerne til å gå til krig. Denne delen av spillet er virkelig snedig innarbeidet og gir en intensitet utover det vanlige.

En av grunnene til at spillet ikke gir den store sivilisasjonsbyggingsfølelsen er at en ikke får de store fordelene av å være førstemann til neste æra, og en har den lille fordelen kun i en runde. Dette gjør at det ikke nødvendigvis er så viktig å bruke for mye energi på denne delen av spillet.

Den viktigste grunnen til at spillet mister mye av den nevnte følelsen er at spillet til syvende og sist handler om områdekontroll. En får jo kun poeng for byene og områdene en kontrollerer, så fremskrittsdelen blir lite spennende.

Siste viktige ankepunkt er spilletiden som er satt til rundt 90 min. Dette stemmer sjelden, den blir ofte over 2 timer, og da kan det stilles spørsmål om det klarer å holde på stemningen så lenge.