Designet er humoristisk og fargerikt, og gir mange signaler om hva spillet handler om. Motivene har et naivt tegneseriepreg, som også gir en pekepinn om at spillet skal være litt artig.

Spillets brett er av ok standard, med et ganske intuitivt mønster for bevegelse. Ingen store fakter, men ganske fargerikt. Men, for å være pirkete, så kunne man med fordel ha funnet farger med større kontraster. Spørsmålskortene er også av standardkvalitet.

Spørrespill kan en lage om hva som helst, og tematikken her er psykologi, hvor det meste er hentet fra undersøkelser gjennomført rundt på kloden om menneskets hjerne. Oppgavene er delt inn i livsfaser, fra spedbarn til kosmos.

Målsetningen er, som i Trivial Pursuit og flere andre slike spill, å samle 6 deler, som i dette tilfellet er en hjerne. Og, som med de andre spillene, får en disse ved å svare riktig på spørsmål i en kategori.

Reglene er det intet å utsette på.

Spillerne starter på en valgt startfelt, som igjen er starten på en kategori, eller rettere livsfase. Hver livsfase har 7 felter, og noen av dem har litt andre virkninger enn kun spørsmål. Den mest interessante nyskapningen i spillet er terapitimene, som enten er individuelle eller i gruppe. I begge tilfeller skal pasienten skrive ned et svar, og terapeuten(e) komme med sin vurdering. Om begge kommer med samme svar, mottar terapeuten en valgfri hjernedel, og pasienten kaster videre.

Ylva kaster begge terningene, får 6, og flytter det antallet felter fremover og entrer med dette alderdommer og kategorien Innsikt. Remo spør ”Hvilken av de følgende kvinnene vil mest sannsynlig stå opp i morgen for å gå på jobb? A) en 70-årig japansk kvinne B) en 70-årig tysk kvinne eller C) en 70-årig amerikansk kvinne”. Ylva tenker seg om litt og svarer ganske riktig ”den japanske”, og mottar en hjernehalvdel i aktuell farge.

Remo havner i Fødselstrauma og må velge seg et terapirom, som blir det gule (spebarnsstadiet). Terapirommene fungere på den måten at en får en oppgave som svaret skrives ned på, og de andre spillerne blir etterpå enige om hva en tror den aktuelle spilleren har som svar. Om dette ikke stemmer overens blir spilleren værende i terapirommet. ”Hvem får brystmelk lengst i Europa? Gutte- eller jentebabyer” spør Kathrine Remo. Remo skriver ned sitt svar, og resten av spillerne kommer etter hvert frem til at Remo trolig har svart gutter. Det viser seg at dette stemte, og det gjorde jammen svaret også. Remo får ikke ta noen hjernedel selv, men heller gi en annen muligheten til å velge seg en. Han får deretter kaste på nytt, og havner på Innsikt; Hvilken av de følgende måneder blir det født flest barn i England og USA? april, juli og januar. ”Jeg gambler på april” svarer Remo, som derved bommet.

Kathrine havner på sjansefeltet for barn. ”Du kan nå velge å besvare et normalt spørsmål, eller avslutte turen din” opplyser Lars Erik. Straffen for feil valg er nemlig at hun havner på psykosefeltet på midten av brettet, hun velger allikevel å ta en oppgave; Galt eller riktig – barn har en medfødt frykt for skjegg? Hun svarer dessverre galt, og må flytte inn til psykosefeltet. Neste runde må hun kaste en terning å besøke korresponderende terapirom.

Lars Erik overtar og havner på et blekkflekkfelt, og se en tegning i en medfølgende bok, og får spørsmålet ”Hva er de fleste folk i denne blekkflekken? A) et gravid romvesen B) et skremmende ansikt eller C) sirkusakrobater. ”Det må være et gravid romvesen” svarer Lars Erik, som da dessverre bommer.

Spillet avsluttes når en av spillerne klarer å samle de 6 hjernedelene, og denne er da vinner.

Oppgavene er svært varierte, og omhandler temaer som burde interessere de fleste av oss. Mennesket psyke og holdninger til seg selv og sine omgivelser har av og til en pussig side. Spillet er nok ikke helt ferskt, og det kan jo undres om det ikke finnes en del nyere forskning på enkelte av feltene, hovedsakelig er informasjonen hentet fra 1970-tallet. Detter er et annerledes kunnskapsspill, hvor det er heller tvilsomt om majoriteten av dine venner KAN alt, men hvor analytiske evner kommer mer til sin rett. Tematikken er artig, og oppgavene har av og til en ganske overraskende side. Største ankepunkt er nok det relativt begrensende antallet oppgaver, men det er vel heller ikke et spill en behøver å sette seg ned med hver kveld den første uken…