Spillet innholder en stor mengde poengbrikker, 5 plastikkpalmer og ikke minst en stor mengde svært fargeglade plastikk-kameler i hvit, lysegrønn, lyseblå, lysrosa og selvfølgelig lysrosa! ”Dette må jo være favorittspillet til Homsepatruljen” mener Tore. Med mulig unntak av dette, så er det både veldesignet og har bra kvalitet.

Temaet er for så vidt litt originalt, selv om det i ettertid har kommet flere spill som tar for seg livet i ørkenen. Argeste konkurrent med samme tema var nok Targui, men dette er et noe mer strategisk og tyngre spill.

Reglene er ganske klare, men det er en ting som kan skape diskusjon. Karavaner kan ikke bygges ”gjennom” en oase, men må i så fall gå rundt – kamelene må plasseres inntil hverandre! Bortsett fra dette er de greie og godt satt opp.

Brettet består av en mengde heksagoner, hvorav noen har blå vannmerker i seg og noen få har palmer. Vannmerkene er tegnet på vannhull og får før spillet en poengbrikke på seg. Når en karavane kommer til et slikt felt plukker spilleren opp denne brikken og legger dem til sine poengbrikker. Palmene markerer oaser, og hver gang en spiller bringer en karavane inntil mottar han en 5-poengsbrikke.

Spillets målsetning er å score flest poeng ved å bygge karavanene gjennom oaser og vannhull eller avsperre et område. Hver runde plukker spilleren ut 2 valgfrie kameler og plasserer dem ut som forlengelser av sine egne karavaner. Så enkelt, men også så vanskelig. Det blir nemlig ganske fort trangt om plassen på brettet, og karavanene vikler seg inn i hverandre…

Før spillet begynner monterer spillerne sine 5 ledere på en kamel av hver farge. Disse er starten på hver karavane. Så plasseres de ut en og en etter tur på brettet. Når alle er utplassert, starter førstemann spillet ved å ta 2 valgfrie kameler og plassere dem som forlengelser av sine karavaner. Det kan gjerne være 2 av samme farge.

Tore begynner og plasser en rosa kamel inntil sin rosa karavane og kommer på denne måten til en oase. Han får en 5-poengsbrikke, og setter deretter ut en blå kamel i forlengelse av den blå karavanene. Hege setter ut en hvit og får kontakt med en oase og deretter en lilla og får nok en gang kontakt med en oase. Remo setter ut en grønn kamel og kommer i kontakt med en oase, og setter deretter en lyseblå for enda en oase. Kathrine setter ut 2 blå, og når en oase.

I neste runde starter Tore å bygge videre på sin grønne karavane. ”Oj, Tore, nå må du ikke glemme at en karavane ikke kan bygges inntil en annen av samme farge, så nå må du omplassere den du akkurat satt og heller sette inn en til for å nå oasen jeg allerede har kontakt med” minner Remo om. Det gjør han og får poengbrikken sin. Hege setter ut 2 hvite kameler til sin hvite karavane, og klarer på denne måten å sperre Remos rosa fra å nå den nærmeste oasen. Remo bygger en lilla og en hvit kamel til sine respektive karavaner, og når to oaser til. Kathrine setter ut 2 blå og plukker opp en vannhullsbrikke på veien. ”Det ser jo ikke så dumt ut. Du er i ferd med å sperre to karavaner ute fra en oase og samtidig sperre av et område” kommenterer Tore.

Spillet avsluttes når en spiller velger siste kamel i en farge, og de scorer poeng for alle vannbrikkene de har plukket opp, oasebrikkene, avgrensede områder og siste men ikke minst den lengste karavanen i hver farge. Dette gir spillet mange muligheter til å vinne, men et nærmest absolutt krav for seier er å ha i det minste lengst karavane i en av fargene. Det er faktisk mulig å vinne uten det og, men da må du klare å sperre av et større område av brettet.

Dette går for å være et av Knizias ypperste spill, og er ganske utmerket. Spillmekanikken er svært enkel, men det er plenty av vanskelige valg hver runde – hvilken karavane skal forlanges? Hva skal jeg satse på – oaser, områder, lengste karavane? Hva holder de andre på med? Kan jeg forpurre noen av deres planer? Det er med andre ord bra dybde her, og er egentlig ganske annerledes enn de fleste andre Knizia spillene. Noen velger å sette det i familie med Samurai og Eufrat&Tigris, til og med Go, men det er nok å dra det litt langt. Dette er spill som burde finnes i enhver samling, og passer like godt for både seriøse spillere som familien.