Grunnene til dette er sikkert mange, men trolig er tematikken og spilldynamikken det viktigste her. For det første er det et av få spill AH gav ut som ikke er krigssimulasjon, og for det andre er spillet meget intenst, selv om det fort kan gå både 5 og 6 timer før en vinner kan kåres.

Målsettingen er meget enkel; vær den eneste overlevende på brettet. Underveis dit så flytter en armeer rundt på et hovedbrett, for å samle opp en god nok armee for siden å kunne angripe eller forsvare seg. Hver gang to motstanderarmeer havner på samme felt flyttes spillet over på mindre kampbrett. Viktigste poeng med dette er for en hver pris å ivareta din Titanbrikke, da denne fungerer på samme måte som en konge i sjakk – du har både tapt OG må forlate spillet når denne blir slått på kampbrettet.

I all hovedsak kan spillet deles opp i at hver spiller etter tur gjennomfører 4 faser i sin runde. Disse fasene kan raskt beskrives som; oppslitting, flytting, kamp og rekruttering. Når spillet starter har alle spillerne fått utdelt nok vesener til å kunne danne 2 armeer, som igjen kan slittes opp hver runde så lenge det finnes mer enn ett vesen under armeemarkøren som skjuler vesenene. Når dette er sagt så er det nok en heller dårlig strategi å legge opp til for stor splitting, da armeene naturlig nok lettere blir knust i en eventuell kamp. En videre er oppslitting fullstendig valgfritt.

Under flyttingsfasen så må hver spiller minst flytte 1 armee i henhold til et terningkast rundt på hovedbrettet. Hvis den eller de armeene ender sine flytt på et felt hvor det allerede befinner seg en armee fra motspillerne, blir disse uflyttbare til en kamp er gjennomført. Kampfasen er igjen oppdelt i omganger der en først beveger seg, deretter kan gjennomføre avstandskamp, deretter tett kamp, før en rydder opp og begynner på nytt inntil en av armeene er tilintetgjort. Til slutt kan en rekruttere nye vesener til armeene.

Nye deltagere i BSG for denne typen avanserte spill er Thomas og Hans-Henrik, som begge har erfaring med slike spill og samtidig ikke minst trives med spill som kan ta en natt å få ferdig. Etter en del oppfriskning kommer vi i gang, og i de første rundene skjer det som normalt lite, med unntak av vår felles oppbygging av styrker mot det som etter hvert skal bli mange og blodige slag. Yngvar og Tore legger hardt ut med tidlige oppsplittinger, mens Hans-Henrik og Remo holder igjen og fokuserer mer på å få større vesener. Poenget her er nemlig at du kun kan rekruttere nye vesener til dine armeer etter at disse har flyttet og overlevd en eventuell kamp. I tillegg er en avhengig av at en KAN rekruttere fra den typen land feltet armeen står på. Vesenene trives i forskjellig miljø, og de har et hierarki, hvor en må besitte grunnvesenene for deretter å kunne få tak i de mektigere.

Etter de første 5 rundene har ingen vært i kamp, men Yngvar har splittet opp slik at han nå har 7 armeer, Tore har 5 og Hans-Henrik og Remo hver har 3. På grunn av dette sinnrike hierarkisystemet har vi ikke fått fult utbytte ved hver rekruttering, men Hans-Henrik og Remo har fulle armeer på 7 vesener i hver.

Hovedbrettet er også viselig anrettet hvor alle feltene har retningssymboler på seg som avgjør hvordan en armee kan forflytte seg på brettet. Alt etter hvor du står eller er igang med å flytte har du begrensede muligheter, og som oftest i realiteten kun 1. Dette blir spesielt sant når det begynner å bli trangt om saligheten ettersom stadig flere armeer kommer på brettet.

Hans-Henrik har tilsynelatende fått en god start, da han allerede har kunnet rekruttere tyngre vesener enn oss andre, men vi er alle ved gått mot i det Yngvar plutselig kaster seg over den minste armeen til Tore. Og vi kan således forberede oss på den første kampen, som egentlig er kjernen i hele spillet. Hovedbrettet er egentlig kun overskuelig kart hvor en flytter rundt i påvente av rekruttering og kamp.

Det første som skjer når kampen er uunngåelig, er at hver av motpartene ser på hverandres armeer. Deretter har forsvarer anledning til å rømme kampplassen. Hvis så ikke skjer kan de forsøke på å finne løsninger gjennom avtaler, som uansett må inkludere elimineringen av den ene armeen. Hvis dette heller ikke lykkes, blir kamp eneste vei ut.

Her kommer vesenenes 2 egenskaper inn i bildet. På den ene siden har alle vesenene et tall som representerer deres dyktighet, og på den andre siden et tall som avgjør hvor vesenets styrke, både offensivt og defensivt. Vesenets dyktighet sier hvor mye det kan bevege seg og dernest hvilken angrepsfaktor det har. Styrken gir hvor mye vesenet tåler før det er drept, og dernest hvor mange terninger det kan bruke under angrep og forsvar.

Yngvar og Tore finner ingen avtale, og vi må finne frem kampbrettet for det aktuelle miljøet. Deretter legger begge spillere sine brikker ned på bordet, og Tore begynner med å flytte sine vesener inn på kampplassen, som i dette tilfellet er et fjellområde. Når alle vesener er forflyttet inn, er det Yngvars tur til å flytte sine vesener inn fra motsatt side av brettet. 2 av hans brikker når frem til et par av Tores, kampen starter da umiddelbart etter at alle brikker er blitt flyttet inn på brettet. Yngvar bruker sin Minotaur til et avstandsangrep på Tores Troll, og gir 1 skadepoeng, samtidig som hans Gargoyle gir 3 skadepoeng til til samme vesen. Skaden gis etter terningkast, som blir manipulert etter en evnefaktor og eventuelle fordeler/ulemper som grunnet terrenget. Tore får anledning til å forsvare seg, og er heldig med terningkastene som gir 4 skadepoeng til Gargoylen som i neste omgang blir fjernet fra spillet. Deretter er det Yngvar til å forflytte seg først, og Tore sist samt være den som angriper mens Yngvar må forsvare seg. Slik fortsetter kampen til Yngvar omsider knuser det siste vesenet i Tores armee i 5 kamprunde.

Kamper kan også manipuleres gjennom både tilkalling av engler og rekruttering under gitte faser av kampen. En snedig vri i Titan er at angriper virkelig blir presset til å angripe, da han vil tape hvis han ikke har eliminert forsvareren innen 7 kamprunder. Det spiller da ingen rolle om forsvareren har ett vesen igjen og angriper har syv, angriper vil uansett tape og forsvareren får alle poengene vesenene i den tapene armeen utgjør.

Vi fant vel tidlig ut at en tidsbegrensing er mer formålstjenlig enn kamp til det står igjen en vinner, da det fort kan bli mye boklesning eller en tidlig hjemtur for den spiller som for tidlig blir slått ut. Når dettes velges blir antall poeng målet, og spillet får riktignok et litt annet preg, men er mer i tråd med noe som kan gjennomføres på en kveld.

Titan er en av de absolutt mest ettertraktede titlene fra den gang Avalon Hill var brettspillernes premissleverandør. Spillet er veldig bra, til og med i dag, MEN tidsbruken er et stort minus! Spillmekanikken er annerledes enn de fleste andre spill, og kampen om å rekruttere de sterkeste vesenene er knallhard. Om spillet er verdt de rundt 1000 kronene en må betale for et brukt spill er ikke lett å avgjøre. På den ene siden er nostalgien ved spillet og dets meget originale spilldynamikk, mens det på den andre er pris, tidsbruk og regler. Vi vil anbefale å finne noen som har spillet og teste ut med dem først, eller vente til noen får overtalt AH om at dette spillet kan justeres litt og gjøres tilgjengelig igjen!