Innhold
4 hytter
3 palmer
3 statuer
41 skattekort, hvor to er forbannelsekort
20 amuletter
4 ATV (biler), en for hver spiller
4 x 15 spillermarkører
4 x 17 feltbrikker
52 sporkort
3 dobbeltsidige brett, som kan pusles sammen til 32 forskjellige varianter

Design/Tematikk
Spillerne er skattejegere som har funnet frem til Tobago, øya som bugner over av bortgjemte skatter. Her er det ingen X som markerer hvor skatten ligger, men med i bagasjen er en bunke med ledetråder som kan vise vei. Øya har noen statuer som på mystisk vis tryller frem amuletter med magiske egenskaper, og blant skattene lurer forbannelser som inntreffer når du minst venter det!

Øya Tobago bygges opp av et modulært brett, bestående av tre dobbeltsidige forvokste puslebrikker. Øya er delt inn i sekskantede felter hvor hvert felt er av en spesiell type (skog, fjell, strand, innsjø, osv). Der hvor flere felter av samme type ligger ved siden av hverandre, utgjør disse et område.

Kvaliteten på brikker, brett og kort er av gjennomgående god kvalitet. Statuene er formstøpte i et slags steinmasse-lignende materiale, og tar seg svært godt ut på det fargerike brettet.

Regelheftet er pent å se på, men kan skape litt forvirring dersom en kaster seg igang med spillet uten å ha lest gjennom reglene på forhånd. Det er ikke mange sidene, og etter en gjennomspilling og to sitter spillet godt.

Målsetning
Spilleren med flest skatter ved spillets slutt, vinner.

Regler/Spilldynamikk
På Tobago er det mulig å lete etter opp til fire skatter samtidig. Skatten letes frem ved å spille sporkort som inneholder konkrete hint om hvor skatten er/ikke er. Når det er maksimalt 16 sekskantede felter skatten kan være gravd ned i, legges de aktuelle feltbrikkene ut på brettet. Når så antall brikker snevres inn til å kun ha én brikke igjen på brettet, kan skatten graves frem. Dette gjør en ved å flytte ATV’en til det feltet skatten befinner seg i. Når skatten graves frem skal byttes deles ut til de som har bidratt med å spille sporkort. Etter hver skatt blir gravd frem, aktiveres statuene, og amuletter dukker opp på brettet.

Når en spiller har tur, kan han/hun:

Flytte ATV
– Bilen kan flyttes tre flytt, hvor ett flytt er:
– Til et valgfritt felt innenfor samme område.
– Fra feltet bilen står i, til et nabofelt som er i et annet område.
– Plukke med seg amulett dersom ett av bilens tre flytt ender på et felt som har en amulett.
– Ved å bruke en amulett får en flytte ATV’en fire flytt.

eller,

Spille et sporkort
– Ett kort kan spilles på én av de fire skattene.
– En spillermarkør legges på kortet for å vise hvem som har spilt kortet.
– Sporkortet kan kun spilles dersom:
– Hintet fører til en redusering i antall felter skatten kan ligge i.
– Ingen nye felter blir lagt til.
– Strider ikke med et allerede spilt sporkort.
– Minst én brikke er igjen etterpå.
– Ved å bruke en amulett, kan en spille to sporkort i samme runde.
– Etter at en har spilt ut kort, trekker en nye slik at en har fire kort på hånd.

og eventuelt,

Grave opp en skatt
– Bilen til den spilleren som har tur må stå på samme felt som den siste brikken til skatten.
– Skatten graves frem:
a. Spilleren som graver frem skatten legger en spillermarkør i enden av de sporkotene som er spilt for å finne skatten.
b. Hver spiller som har bidratt får like mange kort som antallet spillermarkører spilleren har i rekken.
c. Spilleren ser på kortene og legger dem i en bunke med baksiden opp.
d. Et ekstra kort blir trukket og lagt i bunken.
e. En av spillerene blander kortene, og trekker opp et kort.
f. I rekkefølge, hvor spilleren som fant skatten begynner, kan spillerene velge å enten ta inn kortet eller si pass.
g. Nå er spiller velger å ta inn et skattekort, fjernes den spillermarkøren i rekken som ble brukt for å ta inn skatten.
h. Utdelingen fortsetter helt til alle spillermarkørene er brukt opp.
i. Dersom det kommer en forbannelse, så mister alle de som har en spillermarkør liggende i rekken, det beste skattekortet de har fått iløpet av spillet. Dersom spilleren ofrer en amulett, vil de unslippe forbannelsen. Alle resterende skattekort for denne skatten kasseres.
j. Etter at en skatt er delt ut, blir alle statuene rotert, og amuletter dukker opp på det feltet som er lengst unna statuen, i den retningen statuen peker.

Når som helst i en runde kan man også bruke en amulett for å bytte ut kort på hånd, eller fjerne en feltbrikke fra brettet (så lenge det er minst to brikker for den skatten).

Spillet slutter når siste skattekort er delt ut, og den med mest skatter vinner.

Typisk spillrunde
Spillet starter med at hytter, palmer og statuer blir tilfeldig plassert ut på brettet, og etter at spillerene har fått utdelt fire sporkort, plasserer de ut ATV’ene etter tur.

Annlaug starter spillet ved å legge ut et sporkort på hvit skatt, som begrenser skatten til å være på skogområder. En spillermarkør i Annlaugs farge blir lagt på kortet for å vise at kortet ble spilt av henne.

Neste mann ut er Marius som spiller et sporkort som begrenser brun skatt til kunne å være gravd ned på den største stranden. Brune feltbrikker blir plassert på hvert av de fem feltene på den største stranden, siden antall felter skatten kan finnes på er mindre enn antall tilgjengelige feltbrikker.

Linnea ser at Annlaug har ATV’en sin i det største skogområdet, og spiller sporkortet “ikke i det største skogområdet”. Smilende ser Linnea på Annlaug og får bekreftende ansiktsutrykk på at dette ikke var helt etter planen.

“Jeg ønsker ikke å hjelpe dere for mye, så jeg leter heller etter en annen skatt”, sier Lars Morten, og spiller sporkort som begrenser den sorte skattens mulige felter til de som er nabofelt til hytter.

Ivrig kaster Annlaug ut et sporkort på sort skatt som sier at skatten skal kun være i sand-områder. “Det var fort gjort”, ler Annlaug, og plasserer en sort feltbrikke på det eneste sandområdet som er nabofelt med en hytte.

Marius er ikke i nærheten av den sorte skatten, så han velger istedet å være dominerende i den brune skatten. Sporkortet “ikke ved siden av elv”, fjerner tre av de fem brikkene fra brettet.

“Tid for skatter”, sier Linnea, mens hun flytter ATV’en til den eneste sorte feltbrikken på brettet. “Hvordan rakk du frem”, lurer Marius? “Ved å flytte fra innsjø-feltet til skog-feltet, til et annen skog-felt i samme område, og så over til strand-feltet som inneholdt brikken. Det blir tilsammen tre flytt.”, forklarer Linnea. En spillermarkør blir plassert fremst i raden av sporkort til den sorte skatten.

Skatten graves frem, og Linnea, Annlaug og Lars Morten får ett kort hver fra bunken. De ser på kortet sitt og legger det skjult tilbake i en egen bunke. Et ekstra kort blir lagt til, og “bunken” på fire kort blir stokket. Det øverste kortet blir snudd, og viser en skatt med verdi fire. Linnea får velge først, og sier pass. Annlaug tror ikke det er bedre kort i bunken, og tar inn. Neste kort viser en ny firer, og Linnea er ikke sikker på hva hun skal gjøre. Usikker, trekker hun inn kortet, i frykt for at de siste kortene er dårligere. Det tredje kortet blir en skatt med verdi to. Lars Morten Som siste spiller som ikke har fått skatt, passer, siden det fortsatt er en skatt til. Det siste kortet har verdi tre, og havner i Lars Mortens eie.

Brukte sporkort og skattekort som ikke blir trukket inn, havner i kastebunken. Alle statuene på brettet blir snudd med klokken fra en sidekant til neste (60 grader). Amuletter blir satt ut i det feltet som grenser til havet i enden av den retningen statuen peker. De sorte feltbrikkene er tilgjengelige for å starte letingen etter en ny skatt.

Lars Mortens ATV flyttes fra et skog-felt, over grensen til fjell-feltet. Ferden videre går over fjellområdet til et felt som inneholder en amulett. Det siste flyttet går til nabofeltet, som ikke tilfeldig inneholder en av de to brune feltbrikkene. “Jeg fjerner den andre brikken”, proklamerer Lars Morten, og legger tilbake amuletten han nettopp fikk. Siden det da bare var en brikke igjen, kan skatten graves opp.

Skatten graves frem, og Marius får to, mens Lars Morten får et skattekort. De ser på kortet/kortene, og legger de i en bunke sammen med et fjerde kort. Lars Morten får velge først, og er glad for det når det er et kort med verdi seks som kommer først. Marius får da velge å ta inn, og sier ikke nei til en en firer og en femmer.

Slik fortsetter spillet til det er tomt for skattekort.

Oppsummering
Jakten på den forsvunne diamant har fått en konkurrent som gir samme følelsen om et kappløp om å finne de beste skattene, men i en mye mer interessant og delikat innpakning. Det er mye flaks i spillet, i form av tilfeldig trekking av sporkort og skattekort. Allikevel er det en del strategi, siden spilleren selv bestemmer når sporkortene skal spilles, og dermed posisjonere seg for de beste skattekortene. Dette er et familiespill, som er spennende, morsomt, og som fengsler både barn og voksne.