Innhold
1 hovedbrett
1 tilleggsbrett
108 kort (11×2, 9×3, 7×5 i fargene rød, blå, gul og grønn)
48 handelssjetonger (12 hver i fargene rød, blå, gul og grønn)
4 Skipsbrikker (1 i fargene rød, blå, gul og grønn)
4 Handelsmannbrikker (1 i fargene rød, blå, gul og grønn)
4 Reservasjonsmarkører (1 i fargene rød, blå, gul og grønn)

Design/Tematikk
Som tidligere nevnt lider spillets innhold litt under av å være selvutgitt. Men, Z-man skal gi ut spillet i 2008, og da med skikkelige kort, så vi ser forbi denne utgavens mangler og fokuserer på selve spillet.

Artig nok er det en japaner som lager et spill om frankt av varer i Middelhavet, langs Afrikas kyst. Som europeere er vi jo vant til at det lages spill om alle temaer fra et hvert område på kloden, men det er allikevel litt artig når vi får det i retur fra en annen verdensdel. Antageligvis vil dette endre seg i tiden fremover ettersom resten av verden også utvikler en spillindustri.

Så hva med reglene? Japansk er ganske forskjellig fra engelsk, og det blir ofte litt ”Yodask” i deres oversettelser. Det er det heldigvis ikke så mye av her, selv om det blir noen fornøyelige små eksempler. Reglene er ellers ganske enkle her, og litt i overkant nøye forklart. Men, det er jo bedre å være nøye enn slurvete, så det kan en jo egentlig ikke klage på.

Målsetning
Som handelsmenn skal spillerne samle penger, kjøpe varer og selge varer for å oppnå seierspoeng. Ved hvert salg mottar spillerne som selger en handelssjetong, og når en spiller får sin åttende sjetong slutter spillet. Spilleren med flest kort (poeng) under sin Handelsmannsbrikke vinner.

Regler/Spilldynamikk
Det finurlige med spillet er dobbel (eller rettere trippel) bruken av kortene. Kortene er i utgangspunktet enten penger eller varer. Hvert kort er i en farge, som da er samsvarende med en varegruppe. I tillegg har de en verdi (2, 3 eller 5). Denne verdien gjelder for både penger og varen. Når kortene er på hånden representerer de penger, og når de ligger foran deg er de varer.

Ved spillets start får hver spiller en gitt mengde kort til hånden, som da altså brukes som penger. Deretter legges det opp kort til farmen og til markedet. Hver runde må spilleren velge mellom å enten plukke inn et kort fra markedet til hånden, og på den måten øke sin mengde penger. Eller kjøpe alle varene som er til salgs på markedet. Dette er et viktig prinsipp, og fører typisk til litt skjevfordeling i begynnelsen av spillet. Naturlig nok fordi ingen av de første spillerne har råd til å handle alle varene. Men, dette jevner seg ut etter hvert, da de jo plukker kortene av høyest verdi.

Når en spiller velger å kjøpe varer må en ta alle varekortene som fremdeles ligger i markedet. En legger da enkelt nok sammen verdien av alle varekortene, og spilleren betaler med kort fra hånden. Spilleren legger kortene fra markedet foran seg etter farge. Samtidig utløser kjøpet at skipene flyttes langs skipsleiden fra Alexandria mot Kartago. Dette vises på hovedbrettet, hvor skipsbrikkene er plassert i Alexandria. For hvert varekort i en farge, flyttes skipet med samme farge fremover mot Kartago. Om det er flere varekort i samme farge, flytter like fullt skipet ikke mer enn to felter mot Kartago. Etter varekjøpet flyttes kortene fra farmen ned til markedet, og det legges opp 2 nye kort i tillegg. Dernest legges det opp nye kort i farmen.

Selve skipsleiden består kun av 4 felter foruten de to nevnte byene, hvorav de to siste før Kartago har pirattegn på seg. Så lenge det ikke er noe skip som når Kartago etter en handel, skjer det ingen ting. Men, om et eller flere skip når Kartago etter en handel, selger alle spillerne som har varer av den riktige sorten alle varene. Verdien av varene beregnes ved å multiplisere antallet kort med den høyeste representerte verdien. Så avrundes denne summen opp til nærmeste tall delelig på 5. En deler så denne summen på 5, og får dette antallet seierspoeng. Som seierspoeng legger en enkelt nok så mange brukte kort en fikk i poeng under sin Handelsmannsbrikke.

Og til slutt plukker en opp handelssjetonger i de aktuelle fargene. Disse sjetongene brukes ved neste salg, og øker da antallet kort med 1. Altså en god bonus. Men, det skjer også en annen viktig ting når et skip når Kartago. Andre skip som ved dette tidspunkt står på felter med pirattegn, blir angrepet av pirater. Dette vil si at alle varer en har liggende foran seg i de korresponderende fargene blir fjernet. Naturlig nok et potensielt stort tilbakesteg. Men, som i gode spill finnes det botemidler mot disse angrepene. Hvis en har kort på hånden (kun 2 og 3) i den aktuelle fargen kan en legge disse ned over varene som er i fare, og verne dem. Om en har 3 blå varekort liggende foran seg må en altså legge ned kort som kan beskytte dem. 2’erne kan beskytte to kort og 3’erne kan beskytte ett kort. Viktig å huske er at de beskyttende kortene ikke teller ved salg, men rett og slett kastes på kastebunken. 

Siste detalj i spillet er reservasjonsmarkørene. Hver spiller har en reservasjonsmarkør, som en kan velge å benytte seg av istedenfor å plukke inn kort eller kjøpe varer. Dette betyr at en beskytter et gitt kort, som en kan velge å kjøpe inn sammen med andre varer eller plukke opp som penger senere i spillet. Ingen annen spiller kan røre kortet, og det kan bli liggende gjennom flere kjøp av andre spillere. Bruken av reservasjonsbrikken oppleves ikke som viktig i det første spillet, men etter hvert som en ser mulighetene for å holde igjen andre spiller eller fremskynde sine egne, blir dette en vesentlig del av spillet.

Typisk spillrunde
Kathrine stokker alle kortene, og deler først ut ett kort til hver, så deler hun ut ett til, og enda ett til de som fremdeles ikke har nådd grensen på 8 penger. Kathrine og Lars Erik stopper på 8 med to kort hver, Ylva på 10 med tre kort og Remo på 9 med fire kort. Den spilleren som samlet har færrest poeng starter spillet. Siden det er uavgjort mellom Kathrine og Lars Erik, skal det avgjøres tilfeldig og de benytter seg av stein-saks-papir. Lars Erik vinner og starter spillet.

Kortene på markedet er blå 3, blå 3, blå 5, gul 2 og gul 3. I produksjon i farmen ligger det rød 2, grønn 3 og gul 5. Lars Erik plukker inn blå 5 fra markedet. Ylva plukker inn gul 3. Remo plukker inn gul 2. ”Det var da typisk. Nå skulle du kjøpe alle varene på markedet og la meg få plukke et godt fra markedet, Remo!” sier en oppgitt Kathrine. Det er dyrt for henne å kjøpe de to kortene (blå 3, blå 3) som ligger igjen på markedet, fordi hun har 8 på to kort og får ikke tilbake veksel. ”Det gidder jeg ikke nå, så jeg plukker inn det ene kortet” forklarer hun.

”Takker og bukker” sier Lars Erik og plukker inn blå 3 og legger den ned foran seg som sine første varer. Det blå skipet flytter frem et hakk. Han betaler med en grønn 3, som legges i en kastebunke. De tre varekortene i farmen flyttes ned til markedet, og markedet blir tilført to ekstra kort før det legges opp tre nye kort i farmen. På markedet ligger det nå rød 2, rød 2, grønn 3, gul 5, gul 5 og i farmen ligger det rød 2, gul 3 og grønn 5.

Ylva velger å trekke inn en gul 5, Remo velger å trekke inn den andre gule 5’eren. ”Da tror jeg jammen jeg kjøper opp dette markedet” forteller Kathrine. Hun betaler med en blå 3 og grønn 5 og får inn to røde 2’ere og en grønn 3. Det røde skipet flytter frem to hakk, et for hvert kort, og det grønne skipet et hakk. Farmer kortene flyttes ned til markedet og får i tillegg en gul 2 og en gul 5. På farmen kommer det opp en blå 2, gul 3 og en rød 5

Lars Erik tar inn en gul 5 og Ylva tinger den røde 5’ern på farmen. Turen går videre til Remo, ”jeg velger å kjøpe resten av varene”. Rødt skip går et hakk frem, gul to felt frem og til slutt grønt skip et felt frem. Farmens kort legges ned på markedet og fylles opp med en grønn 2 og en blå 2, i tillegg kommer det en rød 5, rød3 og en blå 3 på farmen.

Kathrine velger å tinge den røde femmeren på farmen. Lars Erik kjøper de fire ledige kortene med en samlet verdi på ni med å betale ti som legges på kastbunken. Han kan ikke og behøver ikke å kjøpe den røde 5 som Ylva har tingen på markedet. Han kjøpte to blå 2, en grønn to og en gul 3 og skipene flytter tilsvarende. Nå står alle fire skip på det første feltet med pirat.

Varene fra farmen flyttes ut på markede og det legges i tillegg en rød 2 og en grønn 2. Til produksjon på farmen kommer det to gule 5’ere og en blå 3.

”Nå må jeg også komme meg inn på markedet her” forteller Ylva og kjøper det som er ledig på markedet, med kortet hun har tinget tidligere blir det en pris på 15, hun betaler med totalt 16 som legges på kastbunken. Hun kjøpte et grønt kort og et blått kort, da flyttes skipene et felt hver frem på brettet. I tillegg kjøpte hun tre røde kort, men skipene kan flytte max to felt frem, og det røde skipet når frem til Khartago. Det fører frem til den første scoringsrunden.

Ettersom bare de røde varene nådde frem blir blått, grønt og gult skip utsatt for piratangrep. Så Ylva må forsvare de blå og grønne lasten sin. Det gjøres med å spille ut et kort fra hånden som har et lagersymbol over varene hun vil beskytte. Ylva legger ned en blå 2 over sin blå 3. ”Jeg har ikke flere kort, så de grønne varene mine går tapt” sier Ylva. Remo forsvarer sitt grønne kort og sine to gule varer. Kathrine beskytter sine grønne varer. ”Fytterakkern, det var dårlig gjort Ylva! Jeg kan ikke beskytte noen av varene mine, så alle fem kortene må kastes” utbryter Lars Erik.

Så selger Ylva sine røde varer, hun har 5 som høyeste verdi og totalt tre kort og får derfor 15 penger. Hvert femte penge er verdt et poeng som representeres med et kort og ta de tre kortene og snur de opp ned under sin spillemarkør, i tillegg får hun en rød handelssjetong. Remo har et rødt kort med verdi 2 og ganger det med antall kort og få to penger, dette rundes opp til nærmeste fem og får et poeng og en rød handelssjetong.
Kathrine har to røde kort med to dom høyeste verdi, som derfor gir totalt 1 poeng og en rød sjetong. Lars Erik får ingenting siden han mistet alt til piratene.

Så fylles markedet og farmen opp på nytt og spillet fortsetter.

Oppsummering
Det aller mest overraskende med Traders of Cartahage er nok hvor utrolig elegant spilldynamikken fungerer. Du kommer veldig fort inn i hvordan spillet fungerer, men spillet har likevel nok av interessante valg. Hva trenger jeg nå? Hvilke varer vil bli viktige de neste par rundene? Hvilke kort ønsker de andre spillerne?

Spillet vil fungere godt som et ventespill for de fleste ”spillere” og utmerket for familien. Det er svært enkelt å komme inn i, uten å være innholdsløs tidtrøyte.

Det vil nok neppe vinne masse priser det nærmeste året, men fyller en nisje i markedet som sjeldent mottar priser; små, enkle, rene spill med spilletid på 30+ minutter.

Z-man har plukket opp spillet, og vil lansere en skikkelig utgave av det over nyttår 2008.