Allan Cowan var tydeligvis ikke fonøyd med domino på begynnelsen av 1960-tallet og skapte da denne klassikeren. Alga, som på mange måter er Sveriges Damm, opprettholder også å la spillskaper forbli unevnt i alt materialet i spillet, noe vi håper det kan rettes opp i nye opplag.

Spillteknisk er spillet likt, i den forstand at en i hver runde legger ut en brikke inntil en eller flere tidligere utlagt(e) brikker. Om en ikke kan/ville legge ut, må en trekke opp til tre brikker, men da med en poengstraff for hver brikke.

Den store forskjellen, men unntak av de umiddelbart synlige trekantede brikkene, er poengscoringen. I “vanlig” domino, som det jo finnes en haug med varianter av, er det jo bare om å gjøre og kvitte seg med brikkene sine først, og man scorer evt poengene de(n) andre spillerne sitter igjen med.

Poengene noteres forløpende på et ark, og når en legger ut sin siste brikke, eller ingen av spillerne kan legge ut mer, vinner spilleren med flest poeng.

Denne mønsterbonusen er det som gjør Triominos interessant og annerledes enn de fleste andre dominospill. Siden bonusene typisk gir 40-70 poeng, er de særdeles viktige og fører til at man må følge veldig godt med på hvilke brikker som ligger ute, og hvilke muligheter som fremdeles åpne. Dette både for å begrense motspillerne, men også for å se om når det kan være verdt å ta noen minuspoeng for å lete etter brikker som kan passe inn i en eller flere heksagoner.

For noen er dette herlig hjernetrim, mens andre hater akkurat dette, på linje med korttelling i vanlige kortspill.Det er jo mange som liker domino, og det er jo ikke så mange år siden “alle” skulle ha Mexican Train domino. Så, om du var en av dem, og ikke kjenner til Triominos er det nok et trygt valg å kjøpe dette. Er du derimot ingen stor domino-fan, så vil dette neppe passe deg, om du da ikke er veldig glad i å telle og holde oversikt over mulighetene i mønstre.

Triominos er jo ikke noe nytt spill på det norske markedet, og det finnes nok versjoner tilbake fra 1970-tallet. Et lite ankepunkt til denne nye utgaven fra Alga, er at selve esken er så “billig” produsert i tynn papp at den nesten går opp i sine enkelte bestanddeler når en tar av plasten.

Vi har forståelse for at en prøver å gjøre produksjoner rimelige, da dette også bidrar til billigere spill for oss forbrukere, men det

er et grensesnitt hvor ting ikke lenger oppfyller sin funksjon og/eller oppleves som så stusselig at det fratar produktet opplevd kvalitet. Så dette håper vi det kan gjøres noe med til neste opplag.