Innhold
8 spillerbrikker
1 brett med 36 felter
36 brikker med stier som kommer inn og forlater brikken på åtte sider

Design/Tematikk
Om enn noe søkt er det gjort et forsøk på å skape et tema til dette spillet på linje med utgiverens andre abstrakte strategispill Oshi. I dette spillet er det dannet ramme om østlig filosofi hvor dragen og føniksen overvåker stien til visdom. Vel vel, om ikke temaet egentlig påvirker spillet så skaper det i det minste en ramme som har gitt spillene fantastiske elementer.

Både eske og innhold er flott og inviterende, og en skal lete litt for å finne et penere design på regelarket. Det er trykket på glanset trykt papir, og er brettet på den gammeldags invitasjonsmåten.

Brikker og brett er også i glimrende kvalitet, og en kan til og med bli lurt av spillerbrikkene som ser ut som det er stein, men faktisk er plastikk!

Regelarket er som nevnt skikkelig lekkert, men det kan dessverre ikke sies om teksten. Reglene er nesten tilsvarende dårlig skrevet, på tross av at spillet nærmest er usannsynlig enkelt. Men, det er heldigvis ikke så galt at det ikke er mulig å finne ut av. Det meste kommer når du spiller.

Målsetning
Være den siste gjenværende spilleren på brettet, som vil si at stien brikken den er på enda ikke har nådd kanten på brettet eller møtt en annen spillers sti.

Regler/Spilldynamikk
Hver runde må spilleren legge ut en stibrikke og deretter flytte spillerbrikken sin langs stien den står på over den nye stibrikken. Om stibrikken også fører til at en annen spillers sti utvides må også denne spillerbrikken flyttes. Stibrikken må legges inntil feltet spillerbrikken din står på, for spillerbrikken må flyttes hver runde. Etter hvert som brettet fylles med stibrikker kan det godt hende at spillerbrikken må flyttes over flere stibrikker. Hvis spillerbrikken ved å følge stien ender utenfor brettet er spilleren ute av spillet. Det samme er tilfellet om stien spillerbrikken er på går inn på en annen spillers sti.

Før spillet starter stokkes de 36 stibrikkene og legges i en stabel oppå dragebrikken. Så trekker hver spiller sine 3 startbrikker. Etter at spilleren har lagt ut en av sine stibrikker på brettet og flyttet spillerbrikken trekker spilleren opp en ny stibrikke. Når den siste stibrikken blir trukket får neste spiller som skulle trukket dragebrikken. Denne spilleren har da førsterett på å trekke opp brikker igjen om det kommer noen. Det er dette som er utrolig krøkkete skrevet i reglene. For når en spiller går ut av spill legges nemlig stibrikkene denne spilleren eventuelt har igjen tilbake i stabelen.

Typisk spillrunde
Alle spillerne trekker opp 3 stibrikker, og Kathrine begynner. Hun velger seg først et startpunkt, og resten følger i orden rundt bordet.

Så legger spillerne etter tur hver sin brikke og flytter sin brikke langs stien fra startpunktet. Etter første runde ser brettet slik ut:

I den andre runden ser det ut til å bli et kappløp mot midten, og både Tore og Hege ser at de kommer litt på etterskudd. ”Jeg skal dominere midten” kommenterer Kathrine rolig, og smiler.

I den tredje runden forsetter kappløpet mot midten, og Remo viser plutselig at Kathrine ikke akkurat kommer til dekket bord i det minste. ”Jeg blir jo tvunget ut i masskampen!” sier en lett oppgitt Tore. Etter tredje runde ser spillet slik ut:

I den fjerde runden gliser Kathrine rått før hun bestemt legger ned en brikke som bringer hennes brikke mot hjørnet Remo har sett ut som sitt. ”Det var da som bare faderullan!” roper både Tore og Hege i kor da de samtidig ser at brikken Kathrine la ned fører deres stier sammen og begge brikkene således blir tatt ut av spill. Etter fjerde runde ser spillet slik ut:

Dette var en svært kort, men like fullt mulig runde i Tsuro. De fleste spillene tar litt lenger tid, og ender som regel med at kun en spiller står igjen etter at spillerne enten er blitt sendt ut av en motspiller, eller har blitt nødt til å sende seg selv ut over sidelinjen.

Oppsummering
Tsuro er et svært vakkert, enkelt og ikke minst raskt spill, som fungerer glimrende som et introduksjonsspill eller ventespill. Det er vel ikke dypt nok til at en blir sittende i timevis med det, men det er så raskt at en godt kan spille et par runder uten at det blir kjedelig.

Siden valgene hver runde er såpass begrensede blir ikke spillerne sittende å analysere mulighetene i evigheter, og alle klarer å overskue dem.

Som lett underholdning i en mindre konkurranseintensiv setting er dette et flott alternativ. Det er artig, gir ikke erfarne spillere for store fordeler, og det er ingen dominerende vinnerstrategi.