Innhold
36 doble oppgavekort
72 edelstener
4×12 brikker (geometriske former)
4 spillerbrikker
1 timeglass
1 terning

Design/Tematikk

Den Sverigeboende polakken Gregoroz Rejchtman har utviklet og utgitt noen spill de siste 10 årene, men det er vel så langt dette spillet som satte navnet hans på brettspillkartet. Om han var like hektet på Tetris som resten av oss på 80-tallet, vites ikke, men Ubongo er det nærmeste en kommer en brettspillversjon. Det er ikke klisteret på noe håpløst tynt tema her – et rent flerspillers puzzle-spill.

Det grafiske uttykket er svært fargerikt og mildt kaotisk ved første øyekast, men det er et svært så snedig og velstrukturert spill. Her brukes symboler, geometriske former og edelstener i skjønn forening. Interessant nok er symbolbruken nærmere knyttet til forhistoriske helleristninger enn sci-fi.

Alle komponenter holder høy standard.

Regelheftet er lettskrevet med flere eksempler og etterlater få om noen tvil.

Målsetning
Samle flest edelstener i en farge.

Regler/Spilldynamikk
Spillbrettet settes sammen, og de 6 radene fylles med 12 edelstener hver. Deretter får spillerne et likt antall oppgavekort, et sett med geometriske former og en spillerbrikke.

Spillerbrikken plasseres i bunnen av spillbrettet foran en av radene. Så blir spillerne enige om de skal løse oppgavene med 3 eller 4 brikker (som er på hver sin side av oppgavekortene). Naturlig nok er oppgavene med 3 brikker enklere enn de med 4. Oppgavekortene viser omrisset av en figur som skal dekkes med de geometriske formene.

Det velges en startspiller, og spillet er klart for første runde. Hver spiller finner frem det første oppgavekortet og legger det ned foran seg. Startspilleren kaster terningen, som har symboler på seg. Symbolet som kommer til syne angir hvilke brikker spillerne skal løse oppgaven sin med. Langs siden av oppgavekortet er det markert 6 symboler og etter dem de 3 eller 4 geometriske formene skal brukes. Hvert kort er unikt, så både omrisset og hvilke brikker som skal brukes er forskjellig for hver spiller. Med en gang symbolet på terningen er kjent, snur startspilleren timeglasset, og spillerne finner frem formene de skal bruke og begynner å løse oppgaven. Alle spillerne prøver å løse oppgavene sine samtidig, og etter hvert som de blir ferdige roper de Ubongo! Ettersom dette foregår under et relativt hardt tidspress, kan det fort være en eller flere som ikke klarer å bli ferdig før tiden er ute.

Spilleren som først blir ferdig kan flytte sin spillerbrikke inntil 3 felter på spillbrettet, nummer to 2 felter, og så videre. Hva er poenget med det? Jo, målsetningen er jo å samle inn edelstener og det skjer langs radene på spillbrettet. Når en spiller har klart å løse sin oppgave og ropt Ubongo! kan han/henne flytte sin spillebrikke på spillebrettet og samle inn de 2 nærmeste edelstenene på den raden.

En spiller inntil alle oppgavekortene er unnagjort, og teller da opp sine edelstener. Spilleren med flest edelstener i en farge vinner!

Typisk spillrunde
Dette spillet gir det ingen mening i å beskrive på denne måten.

Oppsummering
Dette er et sånt spill som ”alle” kan spille, og de aller fleste har mye moro med. De fleste vil umiddelbart ta en runde til. Mye av dette ligger nok i at spillet er så utrolig ”kjent”. Reglene er svært enkle og naturlige – mange vil nok gjette ganske riktig på hvordan dette spilles ved kun å se på innholdet.

Og takket være at oppgavekortene har oppgaver for både 3 og 4 brikker, er det enkelt å spille med barn og voksne samtidig.

Ubongo gir en unik, hektisk og forventningsfull stemning rundt bordet, med passe mengder frustrasjon og mestringsfølelse gjennom spillets gang.

Det er vanskelig å finne argumenter for hvorfor en ikke skal kjøpe denne juvelen!