Reglene er stort sett greie, brettspillutgaven er ligner nesten helt på tv-programmet. Målet er å vinne penger ved å svare riktig. Første mann til 2 millioner har vunnet. Siden Fridtjof Wilborn ikke følger med, går jobben som spørrevert på rundgang. Til forskjell fra originalen deltar alle på hver runde, dvs svarer man feil må man stå over til neste runde. Er du totalt uvitende eller sliter med det berømte teppe, kan du bruke de velkjente hjelpemidlene; spør publikum, 50/50 eller ring en venn. Når alle har svart feil, eller stoppet og tatt gevinsten, avsluttes runden og jobben som spørrevert går videre til neste mann.

Med begrunnelse i tidligere erfaringer med spørrespill, tar Hege kommandoen og ansvaret for å være quiz-show-host i første runden. Vi andre merker at vi plutselig blir litt usikre på barnelæren. Remo prøver å imponere med kunnskap om nasjonalfugler i Sør Amerika, men vi finner fort ut at Millionær skiller seg fra andre spørrespill på markedet. Hvert spørsmål har fire svaralternativer og det er ikke kategorier. Dessuten er det en god dose humor. Du må bare le av spørsmål som om Paul Simons tidligere samarbeidspartner het; Garp Dearfinkel, Art Garfunkel, Hal Funkbeater eller Beat Freakfunkel?

Strategien er litt forskjellig til å begynne med. Som i studio er man først garantert penger hvis man klarer titusenkroners spørsmålet, evt. neste nivå på etthundretusen. Svarer man feil over disse grensene, faller man ned på siste sikre nivå. Både Remo og Kathrine er litt eplekjekke og pusher grensene til de går litt for langt – og taper. De skjønner i hvert fall hvor mye penger 2 millioner egentlig er. Med en gevinst på ti tusen pr runde tar det tid å samle opp til sin andre million!

Tore derimot kjører en litt feigere linje og stopper i stedet for å gamble, en strategi som raskt fører han i ledelsen.

Bruken av hjelpemidler praktiseres også forskjellig. Hege nekter konsekvent å bruke de tidlig i spillet. De må spares til de virkelig vanskelige spørsmålene påstår hun. Problemet er bare at svarer man feil er man ute. Her gjør staheten Hege mer og mer frustrert. Hun påstår hardnakket at de som har laget spillet, bevist har plukket femtusenkroners spørsmål som ikke passer henne.

Vi er blitt enige om at vi ikke praktiserer uendelig med betenkningstid, og en runde går derfor ganske fort. Det kjipe er at man som spørrevert ikke får delta og frustrert må konstatere at de andre deltagerne casher inn penger. Men det er også en trygg havn fra å bli avkledd. Det er ikke greit å når man nøler på riktig bilnavn med svaralternativer som; Fiat Uno, Volkswagen Duo, Ford Trio eller Mazda Kvartett…. Man må tåle å bli sittende igjen med følelsen av å være litt dum av og til.

Som sagt; 2 millioner er mye penger og det er ikke vunnet i en håndvending. Nå skal det ikke påstås at testpanelet er allvitende, for ingen av oss klarte 2 millioner. Det er litt flaut men vi avsluttet spillet etter to og en halv time, og hadde i løpet av denne tiden kun klart å komme til trehundretusenkroners spørsmålet tre ganger. Tore kom lengst med 650.000 kroner, en sum han nok hadde vært hoppende glad for hadde det vært på tv. Som med virkeligheten går den sikreste veien til rikdom gjennom møysommelig sparing fremfor gambling.

Selv om ‘Vil du bli millionær?’ handler om å komme først til 2 millioner, er dette ett av de spillene som det ikke er så farlig å avslutte. Dette med spørsmål sitter i den norske folkesjelen. For oss har jule og påskenøtter på tv og i aviser blitt en viktig del av høytidene. Og hvem har vært på en hytte uten å ha sett en spørrebok? Det er spenningen med spørsmål, tilegnelsen av unyttig kunnskap og en god dose humor som gjør ‘Vil du bli millionær?’ underholdende.