Warcraft har vel vært en av PC historiens største spillsuksesser så langt, og for flere av brettspillguidens testere har det en svært spesiell stilling. I Warcraft er spillerne ledere for forskjellige fantasi raser, hovedsakelig hentet fra Tolkiens verden, og disse har igjen styrker og svakheter som skal nyttegjøres i kampen om verdensherredømme. Fantasy Flight Games har i de siste par årene skaffet seg avtaler med flere store navn som de har gjort til brettspill; Game of thrones, Age of mythology samt Warcraft. Alle tre trekker stort på de etablerte suksessene de har vært/er i sine respektive sjangere. Ingen dum ide, og så absolutt i tråd med vår tid, hvor gjenbruk av merkenavn er mer utbredt enn nye og originale konsepter. Når dette er sagt, så ser det ut til Fantasy Flight virkelig ønsker å tilføre noe.

I Warcraft bygger utviklerne sterkt på PC spillet, og det er vel egentlig kun snakk om tilpasning av dynamikken til brett. De største forskjellene ligger i skadetildelingen og byoppbyggingen. I tillegg mister en selvfølgelig overraskelsesmomentet som gjør Warcraft i PC format så spennende, siden alle enheter og posisjoner naturlig nok er synlige. I all hovedsak vil nok mange mene at dette gjør at det snakkes om noe radikalt annet enn Warcraft i dette spillet. Men, det er faktisk flere likhetspunkter enn ulikheter her og de som kjenner PC formatet vil definitivt kjenne seg igjen på brettet.

I PC formatet starter en med et par mindre bygninger og noen bønder, og skaper fra dette en by og større arme som brukes til å utslette de andre spillerne ut over i spillet. Bøndene samler inn ressurser, og når en har en gitt mengde av de forskjellige kan en bygge nye bygninger, nye enheter og oppgradere de samme. Dette gjenskaper en i brettspill versjonen gjennom å starte med 3 bønder og 3 infanterister i sin by, som igjen består av et rådhus og en garnison. Selve spillebrettet består av flere forskjellige landskapsbrikker som kan settes sammen på ulike måter for å kunne gi et utall forskjellige scenarier. På disse er det igjen heksagoner med forskjellig terreng; byruter, skog-, gruve-, fjell- og engruter. En må forflytte enhetene sine rundt på brettet for å få tilgang til ressursene og beskytte de samme. For å kunne høste tømmer eller gull må en ha tilgang til ressursen ved å ha en bonde stående på et slikt felt. Ressursene en skaffer seg kan igjen brukes på å bygge nye bygninger, som dessverre kun består av 3 forskjellige militære garnisoner, enheter eller oppgradering av de militære enhetene, representert gjennom brikker. Det er med andre svært likt PC formatet, men det er mye mindre valgmuligheter hva utvikling angår.

Eventuelle kriger avgjøres ved terningkast, som absolutt ikke minner om PC formatet. For å kompensere for alle de ulike mulighetene og magien i PC formatet har utviklerne her innført erfaringskort. Noen av kortene er felles for alle rasene, mens andre igjen er rasespesifikke. Kortene kan i prinsippet spilles når som helst i spillernes tur, men de fleste må brukes i spesifikke faser.

Hver spiller starter med sin bykjerne, 5 gull og 5 tømmer, 3 bønder og 3 infanterister, samt 3 erfaringskort. Lars Erik begynner og flytter en bonde ett felt til nærmeste skog, en annen til nærmeste gruve og den siste bonden to felter til en annen gruve. I tillegg flytter han en infanterist etter bonden i skogen og en ett felt etter den tredje bonden ved gruven. ”Det er riktig, Lars, bøndene og flyvere kan flytte inntil 2 felter mens resten kun kan flytte 1 felt” kommenterer Kathrine. ”Siden vi spiller med 4 spillere, er Lars og jeg på lag mot deg og Ylva” forklarer Remo videre. Ylva flytter en bonde og en infanterist til nærmeste skog og gruve. Så flytter hun enda en infanterist til gruven. Remo flytter på lik måte som Lars, med unntak av infanterist nummer tre som han flytter etter bonden som står alene. Kathrine en bonde til nærmest gruve og en annen til nærmeste skog. Den tredje bonden flytter hun 2 felter mot neste skog. Hun følger opp med å flytte en infanterist til gruve og en til skogen.

Så er det innhøstingsfasen, og terningen har bare 1, 2 og 3, på seg. Når terningen kastes gir den beskjed om hvor mange ressurser som hentes av en gitt bonde. Problemet er 3’ere som gjør at det må legges på en markør på feltet som betyr at feltet er delvis plyndret. Andre gang det kastes en 3’er i samme felt tømmes feltet for ressurser. Lars Erik får en 3’er i sin skog, og en 3’er for den første gruven og en 1’er på neste gruve. Totalt mottar han altså 4 gull og 3 tømmerbrikker. Ylva mottar 1 tømmer og 2 gull. Remo mottar 2 gull og 2 tømmer. Kathrine 3 gull og 2 tømmer. ”Da må du nok en markør på gruven din, Kathrine” sier Lars Erik og legger på en plyndringsbrikke.

Så skal det plasseres ut nye enheter, men det er det jo ingen som har i første runde, så vi går rett til byggingsfasen. Lars Erik oppgraderer infanteristene sine ved å betale 2 gull og 2 tømmer, og øker på denne måten slagkraften til disse enhetene. Hver av enhetene har fra 2-4 oppgraderingsbrikker som skal ligge i rekkefølge. Når en fyller kravene for oppgradering og kan betale for det legger en bare den øverste brikken underst i bunken. ”Jeg vil bygge to artilleri garnisoner, men jeg har jo bare en bonde i byen min, så det går vel ikke?” spør Ylva. ”Helt riktig. Skal en bygge en bygning, må en ha en bonde i byen til å gjøre det” forklarer Kathrine. Remo trener en bonde og en infanterist. ”Du kan ikke bygge flere enheter, for en bygning kan kun produsere en enhet av gangen” utdyper Kathrine videre. ”Jeg følger Remo, og trener en bonde og en infanterist” sier hun videre.

Så er første runde over og en går igjennom fasene på nytt igjen. Vi hopper litt lenger ut i spillet og det er Ylva angriper en gruve som inntil nå har vært i Lars Eriks besittelse. I dette spillet avgjøres strider ved at en går igjennom 3 faser med artilleri først, flyvere nest og infanteristene til slutt. Etter hver fase fjernes brikker i henhold til hvor mye skade en ble påført i terningkastene. Samtidig er alle enheter i nabofeltene til feltet striden foregår i involvert i kampen. Dette vil si at alle Ylvas og Lars Eriks brikker på feltene rundt gruven er med i striden. ”Jeg er også med!” roper Kathrine og forklarer at siden vi spiller på lag, så er også enheter fra medspilleren også involvert. Dette fører til at Ylva går til krig med 2 artillerister og 2 bønder, men får hjelp fra Kathrines 2 flyvere. Lars Erik har 3 infanterister i feltet hvor striden foregår, og en artillerist og to infanterister i feltet ved siden av. Før en begynner slaget, trekker alle involverte spillere ett erfaringskort. Dernest skal artilleriene i gang og Ylva kaser 2 terninger for sine artillerister og får en 3’er og en 5’er. Siden hun har oppgradert maksimalt på artilleriet sitt treffer hun på alt under 5. Hun tildeler altså en skade på Lars Eriks styrker. Lars Erik fjerner en infanterist fra feltet ved siden av slaget. Så skal flyverne til dyst, og Kathrine slår 1 og 3 og treffer således på begge. Lars Erik slår en 5’er og bommer. Lars Erik må således fjerne to enheter til. ”Før du fjerner noen, så spiller jeg Månesigd kortet mitt” sier Ylva. Hun spiller det på Kathrine som får kaste en ekstra gang for alle treff hun hadde. Hun kaster terningene om igjen, og gir 2 i skade også denne gangen. Lars Erik må således fjerne 4 brikker og velger å fjerne de 3 brikkene som er i gruvefeltet samt en infanterist i feltet ved siden av. ”Da klarte jeg å berge en flyver ihvertfall da” mumler Lars Erik misfornøyd. Bonden som stod i gruven må også fjernes, så ikke nok med at han taper krigen, han taper gruven også.

Det er selvfølgelig flere spissfindigheter her, men dette er de grove trekkene i spillet. Akkurat som i PC versjonen er kampen om ressursene det viktigste, og de blir fort en mangelvare i brettspillutgaven. Dett er naturlig nok med på å senke spilletiden og kompleksiteten i spillet, men det blir samtidig svært vanskelig å komme tilbake i spillet om en kommer bakpå. Tap et ressursfelt eller to er egentlig kroken på døra, og da blir det jo ikke alltid så interessant å spille i 45 min til.

Warcraft som brettspill klarer dessverre ikke å innfri alle forventningene, om det i det hele tatt kan være mulig. Når det er sagt så fungerer det, og har så absolutt noe ved seg. Bra konsept og for så vidt gode spilldynamikker, men det blir for smått satt opp mot originalen. Nå vet jo ikke vi hva Fantasy Flight gjengen har i ermet, men det BØR komme tillegg til dette spillet. Slik det fremstår nå, oppleves det som et grunnspill, med for lite av det meste for å kunne rettferdiggjøre Warcraft navnet!

Et råd til Fantasy Flight; gjennomarbeid regeloppsett noe mer. Pedagogikken i oppsettet er ikke god nok. OG, startscenariet er ubalansert for 4 spillere – de mørke kreftene har lettere tilgang til ressurser!