Innhold
60 spillkort (20xoransj, 20xblå og 20xsvart)
2 Bob’s hat (-10 og +10)
1 sett med trumfkort (svart, blå, oransje eller ingen trumf)
5 sett med budkort (1 til hver spiller)

Design/Tematikk
I den grad det er noen tematikk i dette lille elegante kortspillet, skinner det ihvertfall ikke gjennom særlig godt. Snarere tvert imot. Dette spillet kunne en strengt tatt kalt hva som helst, og det ville nok ikke passet til spilldynamikken uansett.

Kortfargene består av rødt (indiansk hodepryd), svart (europeisk høy hatt fra 1600-tallet) og blått (søramerikansk(?) konisk hodeplagg). I tillegg er Bob’s hat (typisk amerikansk trucker cap) inkludert. Fargene er klare og tydelige å skille fra hverandre, og kortene er av standard kvalitet.

Reglene er enkle (svært enkle for alle som har spilt en del stikktagningsspill), og er godt gjennomgått i regelarket. Eneste lille minus er at det ikke eksplisitt står i reglene om startspilleren skal avsløre hvilken Bob’s hat denne velger før spillet starter, eller om det skal vises når første spiller tar en stikk som gjør at spilleren får hatten. Vi har innført husregelen om at den avsløres med en gang. Det gjør spillet litt mer taktisk, og mindre hellorientert.

Målsetning
Score flest poeng gjennom å klare budene og eventuelt unngå mulige negative Bob’s hatter.

Regler/Spilldynamikk
”Where’s Bob’s Hat?” spilles flere runder, hvor korthånden økes med 1 for hver runde. Som grunnprinsipp ligger den kjente ”følge-farge-tanken” og derved at det høyeste kortet i fargen tar stikket. I tillegg er det normalt en trumffarge, som trekkes tilfeldig før hver runde. Så fort en spiller er renons (ikke har flere kort igjen) i en farge kan spilleren fritt velge å spille hva denne vil til stikket. Spilleren kan (for)sake kort i en annen farge, eller prøve å ta det med et kort i trumffargen. Alt dette er helt normalt stikktagningskortspill og minner derfor mye på spill som Spardame og Amerikaner. Det spesielle med dette spillet er at om en byr/melder i en farge, så må en ha det absolutte flertallet med kort i den valgte fargen. Det samme er tilfellet om en har meldt færrest. Poengene en scorer om en klarer budet er enkelt nok; ved flest stikk i en farge får en 5 poeng + 1 poeng for hvert kort i fargen og ved færrest stikk like mange poeng som spillerne hadde på hånden ved starten av denne runden. Om en ikke klarer budet sitt, får en motsatt -5 for ikke å klare flest kort i en farge og –håndstørrelsen om en ikke klarer å få færrest kort. Er det flere enn 1 spiller som ender opp med like mange kort i en farge eller tar like få kort, er det ingen av dem som klarte budet/meldingen.

I tillegg kan spillerne velge å legge ned flere enn 1 bud/melding, noe som er svært originalt og uvanlig. Ved siden av dette har hr Moon valgt å legge inn enda et kaoselement – Bob’s hatter. Startspilleren velger en av hattene ved starten av runden, og dette gir da enten bonus på +10 eller en straff på -10 poeng for den spilleren som blir sittende med kortet på slutten av runden. Hvordan en får kortet? Jo, siden kortfargene her er strukket til 20, har han lagt inn en liten Bob’s hat tegning på 14 og 15 kortene i de tre fargene. Hver gang en spiller tar inn et slikt kort, overtar spilleren også Bob’s hat kortet for denne runden.

Typisk spillrunde
Brad stokker kortene, og deler 5 kort til hver spiller. Deretter trekker han et av trumfkortene, og det blir svart som er trumffarge for første runde. Han velger deretter hva Bob’s hat skal være denne runden, og han velger at den skal være verdt -10 poeng. Så må Tone først velge hva hennes bud/melding skal være, og deretter må hver spiller bestemme seg etter tur og legge ned sin melding åpent fremfor seg. Tone velger å ta flest blå kort, Remo flest røde, Kathrine flest blå og Brad flest svarte.

Tone åpner spillet ved å legge ut en blå 20, som Remo følger med å kaste en blå 14, Kathrine blå 9 og Brad blå 5. Tone vinner stikket, og får samtidig med seg Bob’s hat siden hun tok et stikk med 14 i.

Hun spiller ut en blå 4, Remo følger med en rød 9, Kathrine en blå 15 og Brad blå 18. Brad tar stikket og overtar samtidig Bob’s hat, siden han også fikk med seg en 15.

Brad spiller ut svart 14, Tone rød 6, Remo svart 15 og Kathrine rød 11. Remo vinner stikket og overtar også Bob’s hat.

Remo spiller ut rød 12, Kathrine rød 20, Brad svart 3 og Tone rød 14. ”Søren, da fikk jeg jo Bob’s hat med på kjøpet” sier Brad.

Så spiller Brad ut svart 12, Tone rød 2, Remo rød 7 og Kathrine blå 17. Brad vinner også dette siste stikket for runden.

Runden er over og det er scoring. Både Tone og Kathrine hadde satset på å ta flest blå kort, men Kathrine tok ingen, mens Brad tok like mange som Tone (fire hver). Dette gjør at verken Tone eller Kathrine klarte sin melding og får begge -5 poeng. Remo hadde satset på å ta flest røde kort, men ble grundig slått av Brad som fire røde kort flere enn ham, så han får også -5 poeng. Brad hadde satset på å ta flest svarte kort, men det viser seg at Remo tok like mange (to hver), så han klarte heller ikke meldingen sin og må også ta til takke med -15 poeng (siden han også ble sittende med Bob’s hat).

Kortene samles inn og stokkes igjen, og det deles 6 kort til neste runde. Rødt blir trumf, og Bob’s hat skal gi +10 poeng. Deretter velger Remo melde flest svarte kort, Kathrine melder flest røde, Brad flest røde og svarte. ”Dærsgøtten for en kamp denne runden skal bli” mumler Tone, mens hun studerer kortene sine og ser på meldingene som allerede er lagt ned. ”Men den som intet våger intet vinner, så jeg følger deg, Brad!” smiler hun så til slutt.

Remo åpner med blå 13, Katrine følger med blå 19, Brad rød 5 og Tone blå 7. Brad vinner stikket.

Brad åpner så med svart 17, Tone svart 20, Remo svart 18 og Kathrine rød 2. ”Da håper jeg at jeg ødela litt for dere der” sier Kathrine mens hun samler inn stikket.

Kathrine åpner så med rød 20, Brad rød 15, Tone rød 12 og Remo rød 10. Hun vinner naturlig nok stikke og får samtidig Bob hat.

Så spiller hun ut blå 10, Brad følger opp med rød 19, Tone svart 5 og Remo svart 19.

Brad spiller ut svart 1, Tone svart 16, Remo svart 15 og Kathrine rød 7. ”Det var da som bare filler’n!” utbryter Remo, som mente han skulle ha gode muligheter i svart.

Kathrine spiller ut blå 5, Brad svart 10, Tone rød 16 og Remo rød 18. Remo vinner det siste stikket, uten at det har betydning.

”Jeg gamblet ihvertfall” ymter Tone og noterer -10 poeng etter å ha feilet på begge sine meldinger uten å ta stikk i det hele tatt. Remo gikk også på en smell og må notere -5 poeng etter kun å ha tatt et ubetydelig stikk. Kathrine noterer glatt 5+6+10 poeng gjennomført melding, seks røde kort og Bob’s hat), mens Brad også gikk på en smell og må notere -10 poeng, uten å ha klart noen av meldingene.

Spillet forsetter runde etter runde med en økning på ett ekstra kort inntil alle kortene deles ut, som vil være siste runde. Dette vil naturlig nok variere etter hvor mange spillere som er med.

Oppsummering
Where’s Bob’s hat er et svært godt stikk-tagnings-spill, hvor stort sett hver eneste hånd er interessant å spille. Det er ikke et alternativ til Bridge. Fokuset her er på moro, og hell spiller en viktig rolle. I tillegg er det ovr hodet ikke mulig å lage noen plan for hver runde, ettersom det kun brukes en liten del av kortene. Riktig nok kan en argumentere for at det blir litt mer strategi utover i spillet da det kontinuerlig kommer flere kort med hver runde, men ettersom en scorer poeng for hver runde forblir hellet en vesentlig del av spillet.

Ellers er det flere nye og artige tanker her. Både det at en kan legge inn flere bud, og at hattekortet har variabel verdi. Det er lett å forstå at Alan R. Moon har spilt en del kortspill i sin ungdom, og det er bra han har klart å innføre noen nye tanker.