Så fikk vi endelig spillt et par runder med reutgivelsen av dette “gamle” Alan Moon spillet “Das Amulet”, 

  som var SdJ nomiert i 2001. Da det opprinnelig ble utgitt, var det nok et friskt pust, men det skinner vel ikke så sterkt i dag.

  Målsetningen er å fylle gryten sin med en gitt mengde ingredienser. Dette gjøres ved å først bruke energikuber til å skaffe seg magikort, og bruke dem igjen til å skaffe seg      elementkort, og disse brukes igjen til å skaffe ingrediensene.

  Kjernen i spillet er magikortene, som har en begrenset varighet, avhengig av hvor mye en betalte for dem. De har store forskjeller og mange snedige vrier, og valgene av          hvilke en bør skaffe seg og ikke minst hvor lenge en ønsker å ha dem i spill er vesentlig for å kunne vinne.

  Brettet består av et “kongedømme” med forskjellige regioner, og hver region tilhører et spesifikt element, og inneholder samtidig 2 ingredienser    (eller 3 i byregionene). Når hesten (brikken som viser i hvilken

 region en er i) står i en region, bruker man så elementkortene som tilhører regionen til å by på ingrediensene.

  Så, i bunn og grunn ikke noe avansert spill, menmagikortene er det egentlig en fordel å ha sett igjennom før man begynner å spille, så man har en ide omhva en bør prøve å skaffe seg.

Wizard’s Brew er ikke et må-ha spill, men greit å sjekke ut om en trives med litt enklere familiespill.