Dan-spil har ikke akkurat lagt seg selen hva komponenter angår med dette spillet, og mer luft pakket i eske er det en stund siden vi har sett. Det er vel strengt tatt kun brettet som fyller eskens størrelse, men det er ingen ting som rettferdiggjør dens dybde.

Reglene presenteres over en halv side, og er svært enkle. Et typisk kast-og-flytt spill som det finnes mange varianter av for barn.

I Zoo panic har det vært noen sløve dyrepassere på vakt og i løpet av natten har alle dyrene vandret rundt i dyreparken og funnet seg til rette i gale bur. Spillerne må derfor inn å sjekke hvert bur og frakte dyrene tilbake til sine egne bur. Alt dette skjer ved at en kaster en terning og flytter tin vokter til et bur. Der trekker man dyrebrikken som ligger der med billedsiden ned og ser på den. Deretter må en kaste terningen og flytte vokteren mot det riktige buret og avlevere dyret der. For hver avlevering får spilleren en pokal og den som har flest pokaler ved spillets slutt vinner.

For de virkelig små barna fungerer det greit, men spilletiden kan bli litt lang. For eldre barn og voksne er denne typen spill nærmest en lidelse, så det er bra spillet er så enkelt at de minste stort sett kan spille det seg imellom uten store problemer. Hvorfor blir slike spill negativt mottatt kan du spørre. Jo, poenget er at alt er hellbasert, det er absolutt ingen ting en kontrollerer selv eller kan påvirke. I så måte er spilldynamikken det samme som å kaste terning; og den som fikk det høyeste tallet vant. Vi er av den oppfatning at barn gjerne kan få en liten utfordring utover å kaste terningen i et spill, og i så måte er dette ikke et noe godt alternativ.