{"id":4991,"date":"2007-02-20T09:40:13","date_gmt":"2007-02-20T11:40:13","guid":{"rendered":"http:\/\/brettspillguiden.web09.meatdigital.no\/?p=4991"},"modified":"2016-11-11T09:42:32","modified_gmt":"2016-11-11T11:42:32","slug":"intervju-med-kristian-roald-amundsen-ostby","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/intervju-med-kristian-roald-amundsen-ostby\/","title":{"rendered":"Intervju med Kristian Roald Amundsen \u00d8stby"},"content":{"rendered":"

Takk for sist, Kristian! Det var vel over et ”Succession”-brett i Juleferien din, og du vant vel 2 runder? Hva syns du om spillet?<\/strong> <\/p>\n

Takk for sist, ja! Jeg synes alltid det er gøy å prøve ut nye spill og nye spillmekanikker, og ”Succession” hadde noen interessante sider. Det var et ganske taktisk spill (som i motsetning til strategisk), og ting kunne snu seg ganske mye i løpet av en runde. Særlig kunne det bli noen ganske så nervepirrende valg i den siste runden. Hvis jeg må velge, foretrekker jeg nok kanskje strategiske spill fremfor taktiske, men det er jo alltid gøy å vinne \ud83d\ude42 <\/p>\n

Ja, det er jo tross alt noe av drivkraften i spilling. Jeg kan for så vidt være enig i at strategi er mer interessant enn taktikk, men jeg blir ofte veldig fascinert av gode taktiske spill. Dernest har jo ”Succession” en annen side som også er positiv; forhandlinger. Etter hva jeg har fått med meg liker vel du også det, om enn ikke nødvendigvis så rendyrket som i ”Succession”?<\/strong> <\/p>\n

\"RemoForhandlinger er en veldig fin måte å skape interaksjon i spill på. Som spillmekanikk kan forhandlinger imidlertid være sårbar for kingmaker-situasjoner, særlig dersom forhandlingene er helt frie. I kortspillet ”Bohnanza” kunne det for eksempel fort blitt et problem dersom man kunne forhandle direkte om seierspoengene. I Bohnanza gjør det ikke så mye om en uerfaren spiller inngår en ufordelaktig handel, for det er ofte den som har handlet mest som vinner, ikke nødvendigvis den som har handlet best. <\/p>\n

”Bohnanza” er jo ferd med å bli en moderne klassiker, og det er vel mye på grunn av et svært godt sammensatt spill. Men, du gav vel også ut ditt første spill "Mytteriet på Little Blue" som et forhandlingsspill?<\/strong> <\/p>\n

Utgangspunktet for det spillet var en forholdsvis enkel forhandlingsmekanikk som innebar en god del svart løgn. Opprinnelig var spillet basert kun på kort, og jeg så jeg for meg spillet i en liten, enkel eske. Som jeg skrev på hjemmesiden til spillet, var hensikten med utgivelsen å "lære opp befolkningen i løgnens og bedrageriets edle kunst". Det fantes ikke mange slike spill på det norske markedet fra før, og jeg tenkte at reglene var enkle nok for et norsk forlag, så jeg sendte idéen inn til Damm. De var veldig positive og ville at jeg skulle utvide spillet med et spillbrett, noe jeg var mer enn villig til å gjøre. <\/p>\n

Du lyktes jo med å skape et spill med løgn i fokus \ud83d\ude42 Men, det var kanskje ikke helt hva Ola Nordmann og familien tenkte seg på hytta? Men, før vi går videre med dine spillideer, så kan vi kanskje få vite litt mer om hvor spillinteressen din kommer fra?
<\/strong>
Jeg har alltid likt spill i alle slags former – også dataspill, men jeg tror brettspillinteressen henger litt sammen med at jeg alltid har hatt en forkjærlighet for logiske nøtter og slikt, særlig med originale løsninger. Jeg tror min fasinasjon for spillmekanikk henger sammen med det. Å designe en spillmekanikk er litt som å løse en logisk nøtt – der kreativitet belønnes. <\/p>\n

Med det utgangspunktet skulle en jo nesten tro du var en abstrakt strategi fantast! Men, det er vel ikke tilfelle? Hva slags spill var det som dro deg i denne retningen?
<\/strong>
Jeg glemte å si at de logiske nøttene må ha et tema også. Rent abstrakte spill har jeg egentlig aldri likt noe særlig (selv om det absolutt finnes unntak, som "Dvonn" og "Go"), men jeg har spilt spill så lenge at det er vanskelig å si om noen spill har dratt meg i noen bestemt retning. Jeg har holdt på såpass lenge at jeg har hatt både "Diplomacy", "Age of Renaissance" og "Cosmic Encounter" som favorittspill, og gradvis har det endret seg til å bli "Ursuppe", "Ra" og "Taj Mahal". <\/p>\n

De er jo alle ganske "tunge" strategispill, selv om de er eurogames. Hva med spill i litt lettere sjangere; kortspill, selskapsspill, etc?<\/strong> <\/p>\n

I utgangspunktet likte jeg ikke slike enkle, raske spill like godt, men de er lettere å ta fram og blir dermed spilt oftere. Etter hvert har jeg måttet innse at det at et spill kan spilles ofte, er en vesentlig kvalitet ved spillet – og det finnes også mange interessante slike spill. Selskapsspill, derimot, er en annen sak: Det jeg tenker på som selskapsspill har ofte til felles at de dreier seg om kunnskap eller ferdigheter som går utenfor det rent spillmekaniske, som for eksempel hvor flink man er til å tegne, rime eller synge. Når fokuset flyttes bort fra mekanikken, ligner det hele ofte mer på lek enn på spill. Lek kan være vel og bra, men som spill foretrekker jeg altså noe annet \ud83d\ude42 \"Remo<\/p>\n

Det hørtes ut som en grusom oppvåkning \ud83d\ude09 Jeg har hatt mye moro med enkle spill sammen med de rette personene. Eksempelvis ble ”Kakerlakkpoker” den store vinneren forrige spillkveld! Og vi hadde vel litt moro med dette lagspillet med tempelriddere, eller hva det nå var, i Essen i fjor? Men, med det sagt så er jeg da motsatt av deg hva abstrakte spill angår. Jeg finner de spillene interessante akkurat fordi de har så enkle dynamikker, men samtidig kan gi så stort hodebry.<\/strong> <\/p>\n

Joda, jeg har som sagt fått øynene opp for raske spill etter hvert. Spillet du nevner fra Essen, "Die Kutschfahrt zur Teufelsburg", hadde jo forresten et element av deduksjon – og det er noe jeg er fan av. Jeg har jo også noen favoritter blant de abstrakte strategispillene, som "Go", "Dvonn", "Rumis" og "Blokus", men det er liksom litt lengre mellom hvert abstrakte strategispill jeg virkelig faller for. <\/p>\n

Du er glad i deduksjon, ja. Da har du vel vært gjennom alle de kjente titlene da; ”Cluedo”, ”Mystery of the Abbey” og ”Sherlock Holmes”, men liker du da også ”Mastermind”, ”Zendo” og den slags? Og hvorfor er du ikke så glad i kortspill hvis du liker deduksjon. Diskuterer du med ivrige kortspillere, vil de nok mene at deduksjon er et vesentlig trekk med gode kortspill.
<\/strong>
”Mystery of the Abbey”, ”Sleuth” og ”Inkognito” er jeg veldig glad i. Jeg liker også veldig godt prinsippet med ”Zendo”, men jeg foretrekker faktisk public domain-varianten ”Eleusis”, som kan spilles med en helt vanlig kortstokk – man har fler muligheter da, synes jeg. ”Mastermind” blir litt for tørt for min del, men faktum er at jeg for rundt 10-12 år siden gav ut et spill som ligner litt på en enkel variant av ”Mastermind”. Jeg visste det ikke da, for jeg hadde ikke spilt ”Mastermind”. Spillet het ”Codebreaker”, og ble gitt ut i en liten serie med spill i Yatzyblokk-format av Carlsen Leker. Ikke noe å gjøre noe stort nummer ut av, akkurat \ud83d\ude42 Jeg har også spilt en del bridge, og det er sant at det er en del deduksjon der – men jeg liker kortspill altså, det er bare ikke favorittgenren min \ud83d\ude42 <\/p>\n

Jasså, Kristian, der kom det jo en liten overraskelse! Jeg trodde "Mytteriet" var det første. Uansett, vet du da at det finnes et annet kortspill som også heter Codebreaker, og så absolutt er deduksjonsspill? Jeg har et eksemplar liggende, som ikke har vært spilt på noen år… Hyggelig at du kan trives med kortspill også. Vi har jo alle favorittsjangere, men det er jo en måte å vise litt allsidighet. "Eleusis" har jeg faktisk ikke hørt om tidligere, så det må jeg sjekke ut. Hva er det du finner så interessant med eksempelvis "Myster of the Abbey"?<\/strong> <\/p>\n

Av og til kommer man over et spill som av en eller annen grunn treffer veldig godt i spillgruppa. De to spillene som har fungert best i så måte, var Knizias samarbeidsspill "Lord of the rings" (spilt med Sauron-utvidelsen), og "Mystery of the Abbey". Begge disse ble spilt hver dag den første uka etter at jeg hadde kjøpt dem. Mystery of the Abbey kan være ganske kaotisk, da, så jeg har etter hvert gått over til å spille Sleuth i stedet. Det er et ‘renere’ deduksjonsspill, mye raskere, og litt lettere tilgjengelig for nye spillere. <\/p>\n

Jeg måtte gjøre en liten sjekk av ditt "Eleusis" forslag, og det viser seg at mitt Code breaker er en videreutvikling av "Eleusis" av samme utvikler, en Abbott… Men at du drar frem "Lord of the Rings" er også ganske artig, vi hadde også en periode med det som et favorittspill! Når det kom var det jo ganske nyskapende med samarbeidsspill. Det er det vel strengt tatt enda, men det har kommet få nye titler. Det mest vellykkede er vel "Shadows over Camelot"? Kjenner du til andre samarbeidsspill som kan anbefales?<\/strong> <\/p>\n

*Sjekke boardgamegeek* Ja, Robert Abbott ser ut til å ha vært med på flere deduksjonsspill. Blant annet "Code 777", som har stått høyt oppe på ønskelista mi lenge. Han har visst laget et spill som heter "Sabotage" også, noe som får meg til å tenke på samarbeidsspillet "Saboteur". Et raskt og enkelt kortspill som er ganske artig. En liten svakhet med spillet er imidlertid, at det fort kan ødelegges dersom ikke alle spiller ‘riktig’. Et annet artig samarbeidsspill er naturligvis "Scotland yard", og så kan vi jo nevne om igjen spillet vi snakket om i sted: "Die Kutschfahrt zur Teufelsburg". Og jeg har forresten også en egen ganske tidlig prototype på et samarbeidsspill. <\/p>\n

Ja, du har jo en tendens til å ha noen prosjekter og ideer i diverse stadier av utvikling. Hvilke ideer er du mest opptatt av nå om dagen?<\/strong> <\/p>\n

De siste månedene har jeg absolutt jobbet mest med et spill som jeg lager på oppdrag fra Gyldendal. Vil kanskje ikke si så mye om spillet enda, annet enn at det blir et adventurespill med noen strategiske elementer. Ellers har jeg hatt et spill inne til vurdering hos Alea siden i høst – litt vel ambisiøst, kanskje, men det er Nils Håkon Nordberg (brettspill.no) som booket møtet \ud83d\ude42 Og så har jeg jo som du sier alltid en del mer eller mindre ferdige småspill. <\/p>\n

Det første er vel et "bestillingsverk" som er tenkt i forbindelse med en ikke nevnt bokserie. Når det gjelder det andre spillet, så er det kanskje verdt å si noe om hva Alea er, og ikke minst hvorfor dette egentlig er en ganske "stor nyhet". Kan du si noe mer om spilldynamikken, tema, etc?
<\/strong>
Hehe.. Vel, Gyldendal-spillet er en "stor nyhet" fordi jeg har jobbet veldig mye med spillet, og det er blitt veldig bra. Gyldendal har hele tiden vært svært åpne og positive, og jeg har fått nærmest helt frie tøyler, til tross for at det var et bestillingsverk. Det eneste som var låst var temaet, og det har vært et veldig spennende tema.
Alea-spillet er en "stor nyhet" fordi Alea er et stort kvalitetsmerke i seg selv, og de har gitt ut en serie med veldig gode titler som Ra, Taj Mahal og Puerto Rico. Alea eies av Ravensburger, og det er ment å være et merke for ‘voksne’ kvalitetsspill. Nå er det på ingen måte sagt at det BLIR noen utgivelse på Alea, men det er morsomt å i det hele tatt bli vurdert, og redaktøren Stefan Brück har vært veldig positiv så langt. Settingen i spillet er foreløpig ikke helt avklart.
Man kan si at det foregår en gang mellom middelalder og nåtid, og at det handler om produksjon og salg av varer. Det høres vel mildt sagt ikke særlig originalt ut med et spill som foregår mellom middelalder og nåtid og handler om salg av varer, men det er en del originale mekanikker i spillet, og som Stefan Brück sa: "Det er absolutt et Alea-spill" \ud83d\ude42 <\/p>\n

Jeg forsøkte absolutt ikke å degradere bestillingsspillet, men det hørtes ut som du ikke ville si så mye \ud83d\ude09 Det andre spillet høres som du sier ikke så originalt ut, men det er jammen ganske få spill som høres originale ut kun basert på tema. Det er jo tross alt spilldynamikken\/mekanikken som løfter spillet. Men, med det sagt så blir da et naturlig spørsmål om det er en god sammenheng mellom tema og dynamikk? Har du bygget opp spillet ut fra en fiffig spilldynamikk eller hadde du et tema du ønsket å lage et spill om? Og, selv om du ikke skulle få det utgitt hos Alea (som ville være en nyhet verdt et VG oppslag), så er det jammen noe å være stolt av uansett.
<\/strong>
Alle spillene mine må ha noen originale mekanikker, ellers synes jeg ikke det er interessant å lage dem. Samtidig blir jeg mest tent på de idéene mine som er knyttet opp mot et tema – og ofte kommer jeg på nye spillmekanikker ved å bli inspirert av ulike tema. Spillet som nå er inne til vurdering hos Alea var i første omgang et resultat av en fusjon av en rent spillmekanisk idé og en mer tematisk idé. Spillmekanikken var en bestemt måte å velge aksjoner og å styre spillflyten på. Tematikken gikk ut på at man etablerte farmer som man utvidet i et landskap i middelalderen. Man produserte ulike varer fra de ulike terrengene, og fraktet dem til slottet for fortjeneste. Det var da et ganske annerledes spill enn slik det er i dag. Siden fikk jeg en ny tematisk idé som egentlig passet den opprinnelige mekanikken bedre; driften av en fabrikk der man må organisere arbeiderne sine til ulike arbeidsområder for å effektivisere produksjonen. Dette ble satt sammen og utformet til et spill der man nå produserer varer i en moderne fabrikk og frakter varene hjem til slottet for fortjeneste \ud83d\ude42 <\/p>\n

Da ble det fort litt mer kjøtt på beinet, og virker straks mer interessant!
Om nå Alea ikke ønsker å gi det ut, ser du for deg andre potensielle utgivere? Og hvor aktiv er du i å presentere spillideene dine?
<\/strong>
Jeg er generelt litt slapp i forhold til å presentere spillidéer, og jeg kunne nok vært en god del mer aktiv på den fronten. Det er mye arbeid å gjøre et spill helt klart for presentasjon. Selve vurderingen kan dessuten ta flere måneder, og man bør helst sende et spill til ett forlag om gangen – så da blir det en del venting også. Dersom Alea nå ikke er interessert likevel, kunne jeg godt tenke meg å prøve Hans im Glück. De er et forlag jeg liker godt, med stort og variert utvalg. Dessuten gir de ut mange flere titler i året enn Alea. <\/p>\n

Spennende. Har du meldt deg inn i Spillskaperlaget? De har vel formål som burde være til hjelp for deg. <\/strong><\/p>\n

Spillskaperlaget er et veldig godt initiativ, og jeg har meldt meg inn
– men jeg har ikke vært særlig aktiv der.. ennå. <\/p>\n

Tanken er ihvertfall god, men det gjenstår vel litt arbeid. Og enten burde du personlig eller foreningen melde dere inn i Tyskland; SAZ. Det siste er kanskje viktigst om du skal i forhandliger med Alea eller Hans im Glück.
Avslutningsvis kan du kanskje komme med et par anbefalinger på aktuelle titler?
<\/strong>
Aktuelle titler, ja.. Fra fjorårets messe i Essen hadde jeg tofavoritter: det veldig originale spillet "Space Dealer" som foregår i real-time, og det litt mer konvensjonelle "Die Säulen der Erde". Ellers er vel "The Scepter of Zavandor" et spill som har gått mange litt hus forbi. Det er riktig nok fra 2004, men den engelskspråklige versjonen kom for ikke så lenge siden, og jeg vil anbefale å gå for den engelske versjon, ettersom det er en del tekst på kortene. Ellers er det vel litt tidlig å si noe om spillene fra Nürenbergmessa som nettopp var, men "Portobello Market" har så langt fått gode kritikker, og det er i hvertfall på vei til postkassa mi. Og så har jeg hørt rykter om at det til høsten skal komme ut et fabelaktig spill på
Gyldendal forlag.. det blir jo spennende.. \ud83d\ude42 <\/p>\n

Da gjenstår det vel bare å takke for praten, og ikke minst anbefalingene, Kristian. Så sees vi vel i Essen!<\/strong> <\/p>\n

Ja, mange takk for praten! Og det er klart vi sees i Essen – årets definitive materielle høydepunkt!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Takk for sist, Kristian! Det var vel over et ”Succession”-brett i Juleferien din, og du vant vel 2 runder? Hva syns du om spillet? Takk for sist, ja! Jeg synes alltid det er gøy å prøve ut nye spill og nye spillmekanikker, og ”Succession” hadde noen interessante sider. Det var et ganske taktisk spill (som i motsetning til strategisk), og ting kunne snu seg ganske mye i løpet av en runde. Særlig kunne det bli noen ganske så nervepirrende valg i den siste runden. Hvis jeg må velge, foretrekker jeg nok kanskje strategiske spill fremfor taktiske, men det er jo <\/p>\n","protected":false},"author":19,"featured_media":4992,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-4991","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter","has_thumb"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4991","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/19"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4991"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4991\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4993,"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4991\/revisions\/4993"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4992"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4991"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4991"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/brettspillguiden.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4991"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}