Yiiippiii! Så er Lost cities endelig tilbake på det norske markedet. Dette er mest sannsynlig BrettSpillGuidens absolutt mest spilte tomannsspill, og vi kan fremdeles helhjertet anbefale det. Og at spillet i disse dager feiere sitt 20-årsjubileum markerer jo at spillet har vært en suksess og ikke minst begynner å bli en moderne klassiker! Knizia i sitt ess her

Det er bare å bøye seg i støvet og beklage at vi har vært så trege med å gi noen kommentar til dette spillet, skapt av to av Norges fremste brettspillskapere og deres (den gang) nye forlag Aporta Games. Som ofte er tilfelle Kristian Østby spesielt, er også dette spillet ganske innovativt. Når det kom var det ikke mange slike spill å se på markedet, og i dag er jo "Roll&Write" blitt en egen sjanger... Det er ikke så lenge siden vi omtalte et av de tidligste spillene i sjangeren (ihvertfall etter vår hukommelse).

Dette er nok et tilskudd til Carcassonne-universet, og denne gangen skal vi på safari i Afrika. Spillet er et selvstendig spill, så en trenger ikke noe annet Carcasonne for å spille.

Et mer absurd tema er det en stund siden siste vi spilte; mytiske eventyrhelter skal ut å robbe et kjøpesenter for å få tak i magiske gjenstander. Hvem kan ikke seg for seg en dverg alá Ringenes Herre løpende rundt på ditt lokale kjøpesenter for å stjele en magisk øks...

Hver spiller starter med et eget budsjettbrett, hvor det kan legges opp til 3 inntektskort og 4 utgiftskort, i tillegg til eventuelt en spareavtale. Inntekter og utgifter er Economio-kort som holdes adskilt i to bunker, og i hver runde kan spilleren i tur trekke inntil 3 slike kort og legge de inn i sitt budsjett.

I Førstemann til mølla skal spillerne reise rundt i Norge for å samle inn arven etter en fjern slektning, og den som først samler skaffer seg x antall gullbilletter. Spillbrettet viser et kart over Sør-Norge, med rutenett for både buss, tog og fly.

I Honshu er hver spiller en lensherre, som skal utvikle sitt eget område. Dette gjøres ved hjelp av landskapskort, som er inndelt i 6 felter med forskjellige landskapstyper (skog, by, produksjonsområder, fabrikker, sjøer og brakkmark).

Allan Cowan var tydeligvis ikke fonøyd med domino på begynnelsen av 1960-tallet og skapte da denne klassikeren. Spillteknisk er spillet likt, i den forstand at en i hver runde legger ut en brikke inntil en eller flere tidligere utlagt(e) brikker. Om en ikke kan/ville legge ut, må en trekke opp til tre brikker, men da med en poengstraff for hver brikke.

6nimmt er et av favorittkortspillene våre, og bør nevnes nå i disse reisetider. Spillet må vel nå kunne kalles en klassiker i kortspillsammenheng, og vi har omtalt det flere ganger. Rent spilldynamisk er dette svært enkelt.

Dette er et spill som har fått ufortjent lite oppmerksomhet, da det fyller manges interesse for pusling. Spillet består av 20 kort med et tall på (0-9), og 80 brikker (8 serier fra 0-9) som gjør at det passer for 4 spillere.

Sudoku-galskapen fra begynnelsen av 2000 tallet har vel roet seg betraktlig, selv om noen fremdeles koser seg med litt tallpusling fremdeles. Kakuzu har om omgjort den rene puslingen til et flerspillersspill. Grunntanken er den samme, men det er gjort grep for å få det til å bli et spill.

Avhengig av antallet spillere vil hver få et antall terninger (5-8). Det kastes så en terning ned i esken, som fungerer som et "terningbrett". I din tur kaster du én terning i håp om å danne like terninger på brettet. Hvis det ikke skjer med første terning, kan du velge å kaste en til også videre til du enten får like terninger eller ikke vil kaste flere. Når det blir like terninger, så tar du alle terninger som har én eller flere matcher.

Et kortspill som i designet minner mye om Nox og andre spill fra Huch. Men spillene i seg selv har ingen likheter. Bermuda har en kreativ grunnidé; en runde varer så lenge spillerne klarer å holde pusten! Spillerne er dykkere som er på jakt etter skatter, og da har man jo begrenset med surstoff. Spillet går over 5 runder, og før en runde starter legges det opp 5 skatter. Bermuda et samarbeidsspill hvor spillerne skal samarbeide mot spillets Dypvannsuhyre. Dette skjer ved at spillerne vinner kort de når akkurat og hvert kort er verdt 1 poeng. Skatter man ikke når eller dykker nedenfor blir Uhyret sitt, og typisk varierer verdien av skattene i fohold til hvor dybt de ligger. Jo dypere jo høyere verdi får det for Uhyret...

Så fikk vi endelig spillt et par runder med reutgivelsen av dette "gamle" Alan Moon spillet "Das Amulet", som var SdJ nomiert i 2001. Da det opprinnelig ble utgitt, var det nok et friskt pust, men det skinner vel ikke så sterkt i dag. Målsetningen er å fylle gryten sin med en gitt mengde ingredienser. Dette gjøres ved å først bruke energikuber til å skaffe seg magikort, og bruke dem igjen til å skaffe seg elementkort, og disse brukes igjen til å skaffe ingrediensene. Kjernen i spillet er magikortene, som har en begrenset varighet, avhengig av hvor mye en betalte for dem. De har store forskjeller og mange snedige vrier, og valgene av hvilke en bør skaffe seg og ikke minst hvor lenge en ønsker å ha dem i spill er vesentlig for å kunne vinne...

Blue Orange er en fransk utgiver som gjennom de senere årene har vokst fra et tremanns hobbyprosjekt til å ha 25 ansatte og vinne Spiel des Jahres. Imponerende. Og, ikke minst har de gitt ut magne nyskapende og artige spill. I så måte er Kingdomino den foreløpige kronen på verket.