Et kortspill fra spillskaperduoen Fiore&Happel. Noen har beskrevet det som en flerspillerversjon av Jaipur, så vi var selvfølgelig ivrige etter å prøve det.

Yiiippiii! Så er Lost cities endelig tilbake på det norske markedet. Dette er mest sannsynlig BrettSpillGuidens absolutt mest spilte tomannsspill, og vi kan fremdeles helhjertet anbefale det. Og at spillet i disse dager feiere sitt 20-årsjubileum markerer jo at spillet har vært en suksess og ikke minst begynner å bli en moderne klassiker! Knizia i sitt ess her

Det er bare å bøye seg i støvet og beklage at vi har vært så trege med å gi noen kommentar til dette spillet, skapt av to av Norges fremste brettspillskapere og deres (den gang) nye forlag Aporta Games. Som ofte er tilfelle Kristian Østby spesielt, er også dette spillet ganske innovativt. Når det kom var det ikke mange slike spill å se på markedet, og i dag er jo "Roll&Write" blitt en egen sjanger... Det er ikke så lenge siden vi omtalte et av de tidligste spillene i sjangeren (ihvertfall etter vår hukommelse).

For oss som vokste opp med Tetris, er nok det en bedre referanse for spillet, da det er bygget opp rundt plassering av Tetris-brikker på et lite brett. I dette 2-spillersspillet skal man tjene så mange poeng (knapper) som mulig.

Jaipur er et tomannskortspill hvor en er handelsmenn langs silkeveien. Målet er å tjene mest penger ved å kjøpe og selge varer på markedet. Dette er enkelt nok, da valget hver runde består i om en skal kjøpe eller selge.

Ta-Ke er er abstrakt strategispill for to spillere ikledde et japansk tema som virker mindre relevant, men som gir noen flotte grafiske sider. Kjernen i spillet er innsamling av brikker for deretter å time scoring for å maksimere tjente poeng. Spilleren med flest poeng ved spillet slutt vinner.

Vi var på besøk hos D&B Henn for en del år siden, og spilte da dette som en prototyp. Det er blitt gjort en del mindre endringer, og alt til det bedre. Selve spillet er bygget rundt handel omkring Middelhavet, og det går over 3 runder, hvorav hver runde har 3 faser. I første fase skaffer man seg ordre, som plasseres og må gjennomføres i nedlagt rekkefølge. Dernest flytter man skipet sitt for å levere varer. Avhengig av hva ordrene angir får man enten gudenes gunst eller penger for varene.

Blue Orange er en fransk utgiver som gjennom de senere årene har vokst fra et tremanns hobbyprosjekt til å ha 25 ansatte og vinne Spiel des Jahres. Imponerende. Og, ikke minst har de gitt ut magne nyskapende og artige spill. I så måte er Kingdomino den foreløpige kronen på verket.

Alan R. Moon vinner Årets Familiespill for andre gang med et transportspill. Spillene har flere likhetstrekk, selv om de fungerer svært forskjellig. Dette er selvfølgelig grunnet aksjene, som gir spillet en annen dynamikk. Men, for alle som er glade i Ticket to Ride er det absolutt enkelt å komme seg inn i reglene og kjenne seg igjen.

”Tja... hvorfor ikke? Et spill om torget i Helsinki burde jo være like interessant som marekdene i Samarkand” mumler Kathrine. ”Jepp, men jeg håper spillet er bedre enn designet, som er vel trist... for meg til å tenke på hvordan det må ha vært i gamle Øst-Tyskland” sier Remo.

”Hmm… enda et kortspill?” spør Lars Erik. ”Jada, men her er det så absolutt et tema her! Temaet, spilldynamikken og det grafiske uttrykket henger god sammen, så du kan nok senke skuldrene” smiler Kathrine. ”Ok, så la oss finne ut om det stemmer” sier en lett ertende Ylva.

“Akkurat. Det var vel ikke mer enn vi kunne vente – at 10 days serien til Alan R. Moon kommer til det norske markedet” mener Lars Erik. ”Nei, det er blitt en stor suksess, så overraskende kan vi vel ikke påstå at det er” støtte Remo.

”Enda et 4-rad-spill? De er det jo blitt utgitt en del av” mener en litt skeptisk Lars Erik. ”Joda, det stemmer. Men, det selv om det dreier seg om et kjent mål, behøver jo ikke veien være lik” svarer Kathrine. ”Nei, men forskjellene på dette og et par andre konkurrenter er ikke akkurat enorm” sier Remo.

”Jasså, Wrede har funnet enda et område for sitt Carcassonne” mumler Lars Erik. ”Nja, han ble visst forespurt om å lage et Carcassonne spill for USA av Rio Grande, så det er vel en kombinasjon” svarer Remo. ”Alt virker kjent, men kjernen av nyskapning her ligger vel oppsynsmennene?” spør Ylva. ”Definitivt” støtter Kathrine.

Et av spillene Zoch har fått mest ros for de siste par årene er dette skatteletingsspillet. Som ofte er tilfellet for dette forlaget så har de lagt mye ned i nye komponenter og ikke minst spillbrett. Denne gangen får vi et tredelt spillbrett som kan snus og på den måten settes sammen på mange måter. I tillegg har de inkludert noen flotte statuer som setter stemningen – om enn kanskje mest for Påskeøya vi nordmenn er så glade i.