Da fikk vi endelig tatt en titt og en runde med Delphi av Stefan Feld. Umiddelbart noe knotete med mange komponenter. Så det tok en drøy time før vi kom i gang, og førstegangsspilling tok vel drøye 90 minutter. Spillflyten ble bedre etterhvert som vi kom inn i spillet, og det var interessant selv om det er et ganske normalt "pick-up-and-deliver" spill. Delphi skal spilles igjen, men vi tviler vel på at det blir en ny favoritt, til det er spillet litt for omstendelige takket være alle valgene i komponentene. Tror nok spillet hadde hatt godt av litt mer trimming før det ble utgitt, vel mange valg fra tid til annen...

”Det har tatt litt tid før vi kom frem til dette spillet folkens, men ettersom vi snart vil publisere et intervju med utvikleren får vi vel ta en titt” sier Remo. ”Ja, jeg har egentlig lurt litt på hvorfor du har vært så treg med en ny Alea-tittel” erter Ylva.

“Dette har vi da spilt før, Remo” mener Lars Erik. ”Det stemmer, men jeg fikk aldri skrevet kritikken etter det. Så var det så mye annet og spillet gikk i glemmeboken. Beklager” sier Remo. ”Nå mener jeg å huske at spillet var ganske artig og at jeg har vunnet en gang eller to, så det er ikke noe problem” smiler Ylva.

”Nå skal du få prøve deg på et nytt spill i favorittsjangeren din, Lars Erik” sier Remo. ”Kult! Men denne esken ser jo verken innbydende eller veldig racing-aktig” mener Lars Erik. ”Men spillet ser jo veldig likt ut som Formula de, kanskje i et litt enklere design” tenker Kathrine høyt. ”Det er mulig, men selve spilldynamikken er noe ganske annet!” argumenterer Remo.

“Dette ser da alvorlig ut, med bilder av soldater og stillinger fra den amerikanske borgerkrigen” kommenterer Hege. ”Og det har et ganske omfattende regelhefte” sier Tore etter å ha tatt en nærmere titt på innholdet. ”Jo, reglene her kan virke litt overveldende, men spillet har fått ganske god omtale” opplyser Remo.

“Er ikke dette spillet laget av Martin Wallace? Mannen bak Warfrog” spør Lars Erik. ”Korrekt. Men han er vel kanskje enda mer kjent for å ha laget Age of Steam og Railroad Tycoon” svarer Remo. ”Han er altså glad i å lage store episke spill” oppsummerer Kathrine stille.

”Hva er det vi skal se på i dag, Remo?” spør Lars Erik. ”Et spill jeg egentlig ikke har fått med meg så mye info om. Det var antydninger til litt buzz for en stund siden, men så virket det som det døde ganske fort” svarer Remo. ”Kramer er jo en ganske stabil utvikler, da. Så det kan jo bli spennende” sier Kathrine.

”Er ikke dette et av spillene finske Lautapelit har gitt ut?” undrer Tore. ”Jo, de har gitt ut den skandinaviske versjonen” bekrefter Remo. Spillet ble først utgitt på et mindre italiensk marked, men ble så plukket opp av tyske Amigo. Dette er en versjon bygget på den sistnevnte.

”Så kult. Dette har jeg gledet meg til lenge. Det ligger jo fremdeles på topp 10 på Geek’en” sier Lars Erik opprømt. ”Stemmer. Og det verste er at spillet nok passer deg ganske bra også, som er så glad i Goldbraü og Puerto Rico” mener Kathrine. ”Uten at de nødvendigvis er like, så er det noe med dybden og kvalene der, ja” støtter Ylva.

”Etter å ha sett et program om Spanjolenes invasjonsforsøk av de britiske øyer i 1588, ble jeg minnet på dette spillet, som var et av de viktigste spillene i overgangsfasen fra Risk til Avalon Hill” sier Remo opprømt i det han drar frem en godt slitt eske fra reolen med påskriften Enemy in Sight.

“Dette leste jeg litt om for en tid tilbake” sier Lars-Erik, når esken legges på bordet. ”Ja, det ble skrevet litt om det da det kom, mange mente det var Knizias svar på Magic The Gathering (MTG)” støtter Remo. ”Det virker vel ikke så lovende, jeg er ikke så glad i MTG” mener Ylva.

”Dette var overraskelsen i 2004. Ystari entret spillverden med dette spillet og fulgte opp denne utgivelsen med nok en spennende tittel i fjor – Caylus” forklarer Remo etter å ha merket interessen for spillene på fjorårets Essen messe. ”Nå senker du jo ikke akkurat forventningene, Remo” sier Lars Erik.

Uten noen nye brikker så blir vel dette egentlig kun en påskjønnelse til de av oss som liker spillet og ønsker å spille scenarier fra andre deler av krigen enn Europa.

“Dette må jo være et spill for dere, ølhunder, eller hva gutter?” erter Ylva. ”Joda, temaet er forlokkende, men nå er jo ikke det viktigst” mener Lars Erik. ”Enig, men det hjelper jo med et tema som engasjerer” støtter Remo.

“WOW! Det er jammen lenge siden kommenterer Remo når vi tørker støv av ett av de mest legendariske spillene Avalon Hill noen gang gav ut. Titan har vel i menge spillkretser oppnådd en nærmest uangripelig posisjon, og det er nærmest umulig å få tak i spillet uten å betale $ 125 for et godt brukt eksemplar på ebay.