”Ojsann. Nå begynner det å bli litt mange utgaver av denne klassikeren, eller hva?” spør Hege. ”Tydeligvis ikke, og det er jo ikke nødvendigvis noen dårlig ide å spesialisere noen utgaver” mener Tore. ”Det sikker riktig, men hvor stor blir egentlig forskjellen på TP 90-årene og denne?” spør Kathrine.

“Kult brett!” utbryter Hege mens Tore ivrig setter sammen delene. ”Ja, og de har gjort store forbedringer også” kommenterer Tore. Brettet består av to halvdeler som settes sammen, og det sparer plass. Samtidig har Parker også laget en dubbeditt som gjør at brettet kan snurres rundt, og således blir lettere å spille på OG laget et opphøyet rutemønster slik at brikkene holder seg på plass.

“Ojsann, er alle over 18 år her da?” spør Tore med et flir. ”Det er vel første gang vi ser 18 årsgrensen på et selskapsspill?” mener Kathrine. ”Ja, men kjenner jeg Hasbro rett, så er vel det egentlig kun knyttet til de ”dristige” spørsmålene i spillet. Hasbro er tross alt et amerikansk selskap” utdyper Hege.

”Hvem kjenner ikke Mastermind?” sier Tore, og erkjenner samtidig at han ikke bare har gode ord å si om spillet som har plaget ham siden barneårene. Vi andre har et noe mer avslappet forhold til spillet, men sier oss enige i at det var en farsott i våre unge år. Samtidig med at Mastermind var en gedigen suksess, ble det også etter hvert lagt på hyllen for sjelden å bli tørket støv av. Rubics kube og slange, samt Commodore 64 tok over.

“I all verden … Jeg trodde ærlig talt vi var ferdige med dette spillet!” utbryter Ylva ved synet av tittelen. ”Ikke så ivrig nå, Ylva” smiler Kathrine og hinter om at Ylva ikke er noen stor tilhenger at dette spillet. ”Det skal være noen nye vrier med denne utgaven, så la oss se hva det er før vi dømmer det” minner Lars Erik om.

Dette er nostalgi! "Lurer på hvor mange av dagens eiendomskonger som ble inspirert av dette spillet?" undrer Hege idet vi børster støvet av et spill som har ligget alt for lenge bakerst i hylla. Ingen samling av spillkritikker er komplett uten verdens desiderte bestselger. Monopol har solgt over 200 millioner eksemplarer på verdensbasis!

Scattergories er et nytt ordspill for det norske markedet, men det har vært tilgjengelig for verdensmarkedet siden slutten av 80-tallet. ”Jeg har vært borti dette før”, sier Hege og kan ikke forstå hvorfor et spill skal bruke 15 år på å nå Norge.

Risk er vel et av de svært få familiestrategispillene som gjennom mange ti-år har klart å holde stand og samtidig kan være til glede for både urutinerte og lidenskapelige brettspillere.

”Dette spillet har jeg ventet på lenge” sier Kathrine. Spillet var på markedet for 6 –7 år siden, men har nå kommet tilbake. I mellomtiden har Hasbro hatt en annen utgave av spillet på markedet; Taboo Body. ”Ja, nok en gang har Hasbro drøyd med en godbit i mange år. Etter hva jeg vet ble dette spillet sluppet på det amerikanske markedet tilbake på 80-tallet” kommenterer Remo

“Jasså, det er en ny utgave av Risk på gang igjen” mumler Lars Erik, mens Kathrine pakker ut av esken. ”Aner jeg en viss skepsis, Lars Erik?” spør Remo. ”Ja, for så vidt, så gjør du nok det. Risk er et så klassisk spill at jeg ikke helt forstår hvorfor en skal tukle med det” svarer Lars Erik.

”Skal Hasbro også tjene penger på Ringenes Herre suksessen, nåda?” kommer det fra Kathrine idet vi samler oss rundt spisestuebordet. Ettersom vi alle kjenner ”Risk” godt fra før, er det knyttet både forventinger og en viss skepsis til en Ringenes Herre versjon av dette klassiske strategispillet. For de flest spillinteresserte har ”Risk” vært innfallsporten til en annen verden, der de mer avanserte spillene i større eller mindre grad har fått en sentral plass i livet.

“Ja, det matte vel komme; TP/Hasbro tar opp konkurransen med vårt lokale Passport” sier Tore. Trivial Pursuit har et utrolig sterkt navn både i Norge og resten av verden og etter utgave tilpasset familien kommer det nok flere utgaver for spesialområder etter denne Globetrotterutgaven.

Etter å ha kommet over ”Jenga” for noen år siden på en Thailandtur, har vi hatt tidvis hatt mye moro med dette ”fjerne-brikker-fra-stabelen” spillet. Denne typen spill kan vel knappest defineres som brettspill, men de hører så absolutt med i samlingen til alle med en god samling spill. Det er først og fremst i selskapssammenhenger, eller mens en tar noen øl før en skal på byen at disse spillene viser sitt potensiale. Det er MORO.

“Var det noe som manglet i standardspillet, da?” undrer Tore. ”Jeg kan heller ikke huske det var noen større mangler, men vi får nå se hva de har funnet på her” sier Kathrine. ”Mest spennende er kanskje 2-mannsspillet om Minas Tirith, som er laget av Richard Borg” kommenterer Remo.

“Her bør du mildt sagt ha fulgt med i de siste årgangene med Se&Hør!” sier Tore etter å ha kastet seg over spørsmålskortene for å få en rask oversikt, mens Kathrine skummer reglene etter noen endringer. ”Det burde ikke være noen overraskelse, da det står POPULÆRKULTUR på utenpå halve esken” smiler Hege oppgitt over sin husbonds iver. ”Skal bli interessant å se hvordan de har lagt opp bruken av DVD’en” fortsetter en uaffektert Tore.