Dette er nok et tilskudd til Carcassonne-universet, og denne gangen skal vi på safari i Afrika. Spillet er et selvstendig spill, så en trenger ikke noe annet Carcasonne for å spille. Vi antar de fleste av dere har vært borti Carcassonne fra før, og vil i det følgende bare forklare forskjellene. Stier og buskas erstatter veier og byer, men de scores litt annerledes. Vi er jo på safari, så det er antallet forskjellige dyr langs stiene/i buskasene som avgjør poengene, og da ikke antall brikker som i vanlig Carcassonne. Poengscoringen er eksponensiell, altså 1, 3, 6 også videre. Nytt er også dyrebrikker, som en kan bruke til å skape bonuser. Hver gang en scorer noe, kan du kaste inn en av disse dyrebrikkene og på den måten øke poengene.

Et mer absurd tema er det en stund siden siste vi spilte; mytiske eventyrhelter skal ut å robbe et kjøpesenter for å få tak i magiske gjenstander. Hvem kan ikke seg for seg en dverg alá Ringenes Herre løpende rundt på ditt lokale kjøpesenter for å stjele en magisk øks... Flytting gjøres av spillerne i fellesskap, da hver spiller kan gjøre 1-2 forskjellige handlinger (flytte oppover, flytte til venstre, bruke rulletrapp, osv, osv). Alle spillerne flytter altså alle heltene (brikkene) rundt, men dette må gjøres uten å si/vise hva man ønsker å få til. Denne flyttingen må utføres under tidspress!

I Honshu er hver spiller en lensherre, som skal utvikle sitt eget område. Dette gjøres ved hjelp av landskapskort, som er inndelt i 6 felter med forskjellige landskapstyper (skog, by, produksjonsområder, fabrikker, sjøer og brakkmark). Spillet spilles over 12 runder, hvorav det igjen er delt inn i 6 og 6 runder. Ved spillets start får hver spiller et startkort på bordet foran seg, 6 landskapskort på hånden, samt et tilfeldig turkort. Hver runde er delt inn en stikktagningsfase og en landskapsfase. I stikktagningsfasen må hver spiller legge ut et landskapskort fra hånden til midten av bordet i turrekkefølge. Og siden alle landskapskortene har et lite tall på seg (1-60), vil dette avgjøre turrekkefølgen i neste runde. Høyeste kort får turkort 1, og lavest kort får det høyeste turkortet. Denne turrekkefølgen definerer også i hvilken rekkefølge spillerne får velge hvilke av de utlagte landskapskortene og legge det til sitt område.

Ordforklaringsspill har alltid vært populært her til lands, uavhengig om det skal tegnes (Pictionary), mimes (Taboo) eller rett frem forklares (Alias), og dette spillet tilfører sjangeren en ny dimensjon - forklaring kun med symboler på gjennomsiktige kort. Her skal ord og fraser forklares kun ved hjelp av disse kortene, men du kan bruke så mange kort du vil, legge de oppå hverandre, holde over deler av symbolene for å skape ting som mangler og ikke minst prøve å lage animasjoner om du er i det spesielt kreative hjørnet!

Tenk å kunne være en berømt tryllekunstner. Tenk deg muligheten til å dra frem kaniner ut av hattene hele dagen lang.

Blue Orange er en fransk utgiver som gjennom de senere årene har vokst fra et tremanns hobbyprosjekt til å ha 25 ansatte og vinne Spiel des Jahres. Imponerende. Og, ikke minst har de gitt ut magne nyskapende og artige spill. I så måte er Kingdomino den foreløpige kronen på verket.

Spill er lek med regler. Små barn stabler klosser til tårn, og syns det er veldig festlig å rase disse, til husfredens store forskrekkelse. I Cubingos kan du gjøre dette, mens reglene sier noe helt annet.

Dypt inne i skogen er det en grotte, hvor dragen Glød vokter over sin dyrebare skatt. En dag fant trollungene ut at de ville prøve å lure skatten fra Glød. Klarer de det?

Alle kjenner til dilemmaet. Søppelspannet er fullt, og noen må tømme det. Men hvem? Plutselig er det «plass» til litt til, og søppelskredet er faretruende nær. Roskis er et spill om nettopp dette.

Mondo kom ikke til topps i Spiel des Jahres, men har allikevel nådd toppen i både Norge og Danmark, samt blitt nominert til et utall andre priser. Disse merittene burde vekke din oppmerksomhet og du bør i det minste prøve det.

”Hva i all verden er dette?” spør Ylva undrende. ”Kort beskrevet en SvartePer variant med litt mer action” svarer Kathrine smilende. ”Ok, men vi tester jo ikke barnespill” prøver Lars Erik å konstatere. ”Det vet vi, Lars Erik, men dette er nok tettere på et familiespill som kan spilles av svært mange samtidig” forsvarer Remo seg med.

”Da er det tid for å ta en titt på Spiel des Jahres vinneren for 2010” sier Remo. ”Kult, det er jo en gjev tittel, så da er det nok noe godt vi har i vente” ivrer Ylva. ”Hmmm… er dette alt? Da tviler jeg på om det er noe for meg…” mumler Lars Erik. ”Ikke så tvilende nå Lars Erik! Skal se det er morsomt” sprudler Kathrine.

”Vi skal bevege oss inn i kunstverdenen nå, folkens” sier Remo. ”Kult at temaet og spilldynamikken faktisk henger sammen” sier Lars Erik. ”Også er det jo virkelige kunstnere og deres kunstverk vi skal handle” påpeker Kathrine som allerede har sett seg ut en kunstner hun liker.

”Har ikke dere spilt dette masse? Jeg mener dere har snakket en del om det” spør Remo, mens Lars Erik og Ylva setter seg på plass rundt bordet. ”Jo! Dette er et glimrende spill, som viser at Ystari virkelig har noe for seg” forteller Ylva. ”Ja, og ikke minst så skal jo Caylus være enda bedre, men det har vi rukket å se på enda” innrømmer Lars Erik.

”Er ikke dette et av spillene finske Lautapelit har gitt ut?” undrer Tore. ”Jo, de har gitt ut den skandinaviske versjonen” bekrefter Remo. Spillet ble først utgitt på et mindre italiensk marked, men ble så plukket opp av tyske Amigo. Dette er en versjon bygget på den sistnevnte.