En tenker sjelden over alle farene en skogsmaur møter på sin utrettelige ferd for å skaffe alt det tuen trenger. Av alt de treffer på, er edderkoppene blant de mest fryktede farene i en skogsmaurs liv.

“Ferdighetsspill? Det er jo typisk Zoch, med trebrikker og balansekunster” sier Lars Erik. ”Ja, men de er jo gode til det, og dette tar seg jo skikkelig bra ut” mener Kathrine. ”En annen ting med dem er jo at du stort sett har skjønt hele spillet ved å se bildet på esken” smiler Remo.

Et av spillene Zoch har fått mest ros for de siste par årene er dette skatteletingsspillet. Som ofte er tilfellet for dette forlaget så har de lagt mye ned i nye komponenter og ikke minst spillbrett. Denne gangen får vi et tredelt spillbrett som kan snus og på den måten settes sammen på mange måter. I tillegg har de inkludert noen flotte statuer som setter stemningen – om enn kanskje mest for Påskeøya vi nordmenn er så glade i.

”Hva er nå dette, Remo?” undrer Hege, når esken blir presentert. ”Vi skal skikkert bygge noe… noe Bausack-lignende, kanskje?” prøver Tore seg. ”Nei, men derimot et abstrakt strategispill med et litt påklistret tema” smiler Remo.

“Hva er dette for noe?” spør Ylva, i det en stor tøypose tas ut av esken. ”Det er et alternativ til Jenga. Altså et brikkestablespill” svarer Kathrine. ”Hvordan kan disse brikken stables?! Det er jo rumber, kvarte egg, pyramider og masser med snodige former her” mener Lars Erik. ”Jo da, det er nok noe mer avansert enn Jenga, men enda mer moro” sier Remo.

”Dette ser da veldig annerledes ut” mumler Hege. ”Ja, det er originalt, men samtidig kjent for alle som bare spiser grønne M” smiler Remo. ”Aha, da fikk jeg jo et hint om alle kulene og skålen” sier Tore.

”Har dette vunnet Spiel des Jahres? Det er jo et rent ferdighetsspill” undrer Tone. ”Ja, det har visst det, og det skal visst være artig” svarer Kathrine. ”Det er faktisk også et visst taktisk element i spillet, selv om det naturlig nok ikke er så vesentlig” mener Remo.

Zoch er et av Tysklands beste forlag hva barnespill og fingerferdighetsspill angår, og dette spillet er en del av deres Chicken Cha Cha Cha serie. De har utgitt flere suksessfulle titler i denne serien, og Didi Dotter ble lansert i Essen 2007.

”Ojsann, her var det mange deler” sier Hege. ”Sjekk de kule små musene! De vil nok vekke mange barns interesse” mener Kathrine. ”Morsomt tema – ostjakt i et gammelt slott. Det må kalles originalt. Skal bli artig å prøve det her” sier en interessert Tore.

”Her var det ihvertfall noen barn som ble ivrige” sier Kathrine og viser frem esken. Den er fargerik og artig. ”Da har vi en felles opplevelse” mener Hege. ”Det minner jo mye om Speedybag, men er faktisk enda mer engasjerende” sier Tore.

”Denne esken roper jo til barna. Med masse farger og artige esel tegninger” sier Tore. ”Og innholdet er enda bedre. Små treesler som skal mates, for etterpå å tømme seg” smiler Kathrine. ”Ja, Zoch er flinke og lager kvalitetsspill stort sett i tre” kommenterer Remo.

”Ble ikke dette spillet egentlig sluppet i 2005?” spør Brad mens vi gjør oss klare for å ta en nærmere titt på spillet. ”Det er riktig det, men finske Marektoy har plukket opp spillet og gir det i år ut i hele Norden” svarer Remo.

”Zoch… Er ikke det de som vant Spiel des Jahres med Niagara for et år eller to siden?” undrer Lars Erik. ”Det stemmer!” svarer Remo. ”Hva er dette da, de er jo ellers mest kjent for barnespill og motoriske spill?” spør Lars Erik videre. ”Det vet vi jo ikke enda, men en kan vel ganske trygt anta at spillet ikke er myntet på krigsspillerne ihvertfall” mener Ylva.

”Så kult! Da skal vi altså endelig teste den seneste Spiel des Jahres vinneren” sier en entusiastisk Lars Erik. ”Og det ser jo skikkelig innbydende ut også” støtter Ylva. ”Ja, det er vel litt innovasjon her, men om det er noe moro er jo spørsmålet” ymter Kathrine.