Så fikk vi endelig spillt et par runder med reutgivelsen av dette "gamle" Alan Moon spillet "Das Amulet", som var SdJ nomiert i 2001. Da det opprinnelig ble utgitt, var det nok et friskt pust, men det skinner vel ikke så sterkt i dag. Målsetningen er å fylle gryten sin med en gitt mengde ingredienser. Dette gjøres ved å først bruke energikuber til å skaffe seg magikort, og bruke dem igjen til å skaffe seg elementkort, og disse brukes igjen til å skaffe ingrediensene. Kjernen i spillet er magikortene, som har en begrenset varighet, avhengig av hvor mye en betalte for dem. De har store forskjeller og mange snedige vrier, og valgene av hvilke en bør skaffe seg og ikke minst hvor lenge en ønsker å ha dem i spill er vesentlig for å kunne vinne...

“Akkurat. Det var vel ikke mer enn vi kunne vente – at 10 days serien til Alan R. Moon kommer til det norske markedet” mener Lars Erik. ”Nei, det er blitt en stor suksess, så overraskende kan vi vel ikke påstå at det er” støtte Remo.

“Er det ikke typisk; Moon og reiser” mumler Lars Erik. ”Ja, han innrømmet jo å ha et aldri så lite reiseoppheng i intervjuet vi gjorde med ham” sier Remo. ”Det er jo artig nok, og 10 days spillene må ha blitt en suksess i USA ettersom de utgjør nok en variant av spillet” mener Kathrine.

”Dette har vel et visst tegneseriepreg over seg” sier Lars Erik og peker på kortene. ”Og det virker litt uklart hva en skal gjøre ved bare å se på kortene” mener Kathrine, som derved henviser til at kortene har bygningsdeler i forskjellige stiler og ingen referanse til om noen hører til hverandre. ”Kanskje det er akkurat det som er poenget” mumler Ylva.