“Dette må jo være den gode Friedemann” smiler Lars Erik. ”Riktig. Jeg møtte ham i Nürnberg i 2008, og han ga meg en kopi av spillet” svarer Remo. ”Hvorfor har vi ikke spilt det enda da?” spør Ylva. ”Ikke godt å si, men det hoper seg jo opp med spill, og dessuten spilte noen av oss det ganske raskt etter utgivelse. Så ble det vel rett og slett glemt” mumler Remo til svar.